Bybrannen i Christiania 1858: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Karl Johans gate 12 i Oslo blå plakett.JPG|Blå plakett om bybrannen på bygningen i Karl Johans gate 12.|Chris Nyborg (2013)}}

'''[[Bybrannen i Christiania 1858]]''' brøt ut i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 21 den [[14. april]] [[1858]]. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] til [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] mellom [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]].

Det blåste fra nord-øst, og brannen drev raskt utover mot Dronningens gate. Hele husrekka ble overtent, og brannen forplanta seg raskt oppover Prinsens gate. Bygninger som lå rett over gata fra brannkvartalene fikk sprengt vinduene og veggene ble svidd; brannen kunne lett ha fått et enda større omfang. Etterhvert ble slokkingsarbeid helt umulig i deler av området på grunn av den intense varmen, røyken og glødende takstein som falt ned. Man trodde at murgårdene på vestsida av Kirkegata ville være trygge, men varmen var så intens at brannen spredte seg mot vinden over den brede gata. Etterhvert sto tre kvartaler i full fyr. Det hadde etter noen timer blitt klart at hele det opprinnelige brannkvartalet ville gå med; nå dreide det seg om å hindre at et fjerde kvartal ble ramma, og å begrense skadene i de to andre brannkvartalene. I kvartalet vest for Kirkegata klarte man å redde omkring halvparten av bygningene takket være at brannkorpset endelig hadde klart å organisere seg til en skikkelig innsats. På kvelden den 14. april hadde man endelig kontroll over brannen, i den forstand at det ikke lenger var fare for spredning. Det som brant måtte man la brenne, og først flere dager senere var flammene skikkelig slokka.

To personer omkom. Strålemester Wilberg, en av brannmennene, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet. Det var også mange som var skada.  

Omkring tusen mennesker sto husløse etter brannen. Av disse var rundt 200 personer handelsmenn, håndverkere og embetsmenn med en viss inntekt og deres familier. Noen av dem var blant byens rikeste personer, mens flesteparten i det minste hadde en rimelig god inntekt. Denne gruppa klarte seg nokså bra etterpå, selv om mange må ha hatt store økonomiske tap. Resten av de husløse var tjenestefolk, arbeidere, gårdsgutter, dagarbeidere og andre med liten inntekt. Mange av dem var avhengige av inntekt fra handelsmenn og håndverkere som ble ramma av brannen, og ble derfor også stående uten jobb en tid. De fleste måtte ty til slekt og bekjente for å finne husrom inntil videre. Det ble bevilga 1200 kroner fra bykassa for å hjelpe dem, men det er ikke noe stort beløp pr. person. For en del førte derfor brannen til at det lille man hadde av sikkerhet i tilværelsen forsvant, og de havnet i dyp fattigdom.  

Brannen førte til en intensivering av arbeidet med å oppruste brannvesenet i Oslo. I 1861 ble et profesjonelt brannkorps oppretta, det som i dag er [[Brann- og redningsetaten (Oslo)|Brann- og redningsetaten]]. Det borgerlige brannkorps fungerte side om side med dette i noen år til, men i [[1879]] hadde man kommet langt nok til at det ble nedlagt. Branndirektør [[Mads Ellef Langaard]] måtte gå av noen uker etter brannen. Han fokuserte på forretningsdriften, og sto blant annet bak [[Frydenlund Bryggeri]], [[Fossum Tresliperi]] og [[Lillehammer Dampsag og Høvleri]].

==Nedbrente gårder==

{|class="wikitable"

|-

||[[Skippergata 27 (Oslo)|Skippergata 27]]

|-

|}

* Nordby, Børre: «Storbrannen i 1858: Christiania brenner!» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr. 3/1980

* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

[[Kategori:Bybranner|Christiania 1858]]

[[kategori:Kvadraturen (Oslo)]]

[[Kategori:1858]]