Bybrannen i Christiania 1858: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Bybrannen i Christiania 1858 NTM.jpg|Severin Wolf-Petersens framstilling av bybrannen i 1858.}} {{thumb|Karl Johans gate 12 i Oslo blå plakett.JPG|Blå plakett om bybrannen på ...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Bybrannen i Christiania 1858]]''' brøt ut i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 21 den [[14. april]] [[1858]]. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] til [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] mellom [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]]. | '''[[Bybrannen i Christiania 1858]]''' brøt ut i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 21 den [[14. april]] [[1858]]. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] til [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] mellom [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]]. | ||
Brannen brøt antagelig ut i et snekkerversted. Huset var overtent da [[brannkanon|brannskuddene]] gikk, og det var bare såvidt at beboerne kom seg ut med livet i behold. Man hadde et [[Christiania borgerlige brannkorps|borgerlig brannkorps]], som bare to år tidligere hadde fått nye lokaler i [[Brannvakten (Oslo)|Brannvakten]] i Karl Johans gate 11, svært nær brannstedet. Men det var ikke før i 1860-åra at det ble fast bemanning der, og flere gårder sto i brann før slukningsarbeidet kunne begynne. | Brannen brøt antagelig ut i et snekkerversted. Huset var overtent da [[brannkanon|brannskuddene]] gikk, og det var bare såvidt at beboerne kom seg ut med livet i behold. Man hadde et [[Christiania borgerlige brannkorps|borgerlig brannkorps]], som bare to år tidligere hadde fått nye lokaler i [[Brannvakten (Oslo)|Brannvakten]] i Karl Johans gate 11, svært nær brannstedet. Men det var ikke før i 1860-åra at det ble fast, profesjonell bemanning der, og flere gårder sto i brann før slukningsarbeidet kunne begynne. | ||
Blant bygningene som brant var [[Borgerskolen]] i Kongens gate 22. Der lå hele samlinga til [[Deichmanske bibliotek]] pakka ned, og det ble satt i gang et hektisk arbeid for å redde bøkene. Det lyktes; hadde bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig ikke hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. [[Treschows leiebibliotek]] var ikke like heldig. Lokalene i Prinsens gate ble overtent, og hele samlinga brant opp. | Blant bygningene som brant var [[Borgerskolen]] i Kongens gate 22. Der lå hele samlinga til [[Deichmanske bibliotek]] pakka ned, og det ble satt i gang et hektisk arbeid for å redde bøkene. Det lyktes; hadde bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig ikke hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. [[Treschows leiebibliotek]] var ikke like heldig. Lokalene i Prinsens gate ble overtent, og hele samlinga brant opp. | ||
Sideversjonen fra 5. mar. 2013 kl. 11:21
Bybrannen i Christiania 1858 brøt ut i Dronningens gate 21 den 14. april 1858. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra Skippergata til Kongens gate mellom Prinsens gate og Karl Johans gate.
Brannen brøt antagelig ut i et snekkerversted. Huset var overtent da brannskuddene gikk, og det var bare såvidt at beboerne kom seg ut med livet i behold. Man hadde et borgerlig brannkorps, som bare to år tidligere hadde fått nye lokaler i Brannvakten i Karl Johans gate 11, svært nær brannstedet. Men det var ikke før i 1860-åra at det ble fast, profesjonell bemanning der, og flere gårder sto i brann før slukningsarbeidet kunne begynne.
Blant bygningene som brant var Borgerskolen i Kongens gate 22. Der lå hele samlinga til Deichmanske bibliotek pakka ned, og det ble satt i gang et hektisk arbeid for å redde bøkene. Det lyktes; hadde bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig ikke hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. Treschows leiebibliotek var ikke like heldig. Lokalene i Prinsens gate ble overtent, og hele samlinga brant opp.
Da flammene la seg var 41 bygårder enten totalt nedbrent eller så skada at de måtte rives. Verdier for en million spesiedaler hadde gått tapt. Ser man på kjøpekraften vil dette tilsvare et beløp på godt over 200 millioner kroner i dag. Brannforsikrings-Selskabet for Varer og Effekter i Christiania By og Christiania Stifts Landdistrikt, kalt Lillebrand (konkurrenten ble kalt Storebrand) fikk så store krav at selskapet måtte legge ned i 1861. Omkring tusen mennesker sto husløse ettter brannen, og to omkom. Strålemester Wilberg, en av brannmenne, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet. Det var også mange som var skada. Brannen førte til en intensivering av arbeidet med å oppruste brannvesenet i Oslo. I 1861 ble et profesjonelt brannkorps oppretta, det som i dag er Brann- og redningsetaten. Det borgerlige brannkorps fungerte side om side med dette i noen år til, men i 1879 hadde man kommet langt nok til at det ble nedlagt.
Et betydelig antall av gårdene som ble oppført etter brannen står fortsatt, blant annet Karl Johans gate 12 og 14, Prinsens gate 3a og 7 og Kirkegata 24.
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Haugstøl, Henrik og Guttormsen, Wm. (red.): «Storbrannen i Christiania i 1858» i Det var en gang..., Oslo 1944