Bybrannen i Christiania 1858: Forskjell mellom sideversjoner

Bybrannen i Christiania 1858 (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. mar. 2013 kl. 09:31

7 byte fjernet , 6. mar. 2013

korr

Vidar Iversen (Vidariv)

Administratorer, Skribenter

11 466

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Bybrannen i Christiania 1858 NTM.jpg|Severin Wolf-Petersens framstilling av bybrannen i 1858.}}
+{{thumb|Bybrannen i Christiania 1858 NTM.jpg|Samtidig framstilling av bybrannen i 1858.}}
 {{thumb|Karl Johans gate 12 i Oslo blå plakett.JPG|Blå plakett om bybrannen på bygningen i Karl Johans gate 12.|Chris Nyborg (2013)}}
 '''[[Bybrannen i Christiania 1858]]''' brøt ut i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 21 den [[14. april]] [[1858]]. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] til [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] mellom [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]].
@@ Linje 9: / Linje 9: @@
 Da flammene la seg var 41 bygårder enten totalt nedbrent eller så skada at de måtte rives. Verdier for en million spesiedaler hadde gått tapt. Ser man på kjøpekraften vil dette tilsvare et beløp på godt over 200 millioner kroner i dag. [[Brannforsikrings-Selskabet for Varer og Effekter i Christiania By og Christiania Stifts Landdistrikt]], kalt ''Lillebrand'' (konkurrenten ble kalt ''[[Storebrand]]'') fikk så store krav at selskapet måtte legge ned i [[1861]]. Dette til tross for at forsikringene dekket anslagsvis en tredjedel av de faktiske skadene. Blant bygningene som brant var [[Borgerskolen]] i Kongens gate 22. Der lå hele samlinga til [[Deichmanske bibliotek]] pakka ned, og det ble satt i gang et hektisk arbeid for å redde bøkene. Det lyktes; hadde bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig ikke hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. [[Treschows leiebibliotek]] var ikke like heldig. Lokalene i Prinsens gate ble overtent, og hele samlinga brant opp. I tillegg til brannskadene skal det også ha vært en del plyndring av eiendeler som hadde blitt redda fra bygningene og som ble lagt på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] mens det sto på.
-To personer omkom. Strålemester Wilberg, en av brannmenne, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet. Det var også mange som var skada.
+To personer omkom. Strålemester Wilberg, en av brannmennene, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet. Det var også mange som var skada.
-Omkring tusen mennesker sto husløse ettter brannen. Av disse var rundt 200 personer handelsmenn, håndverkere og embetsmenn med en viss inntekt og deres familier. Noen av dem var blant byens rikeste personer, mens flesteparten i det minste hadde en rimelig god inntekt. Denne gruppa klarte seg nokså bra etterpå, selv om mange må ha hatt store økonomiske tap. Resten av de husløse var tjenestefolk, arbeidere, gårdsgutter, dagarbeidere og andre med liten inntekt. Mange av dem var avhengige av inntekt fra handelsmenn og håndverkere som ble ramma av brannen, og ble derfor også stående uten jobb en tid. De fleste måtte ty til slekt og bekjente for å finne husrom inntil videre. Det ble bevilga 1200 kroner fra bykassa for å hjelpe dem, men det er ikke noe stort beløp pr. person. For en del førte derfor brannen til at det lille man hadde av sikkerhet i tilværelsen forsvant, og de havnet i dyp fattigdom.
+Omkring tusen mennesker sto husløse etter brannen. Av disse var rundt 200 personer handelsmenn, håndverkere og embetsmenn med en viss inntekt og deres familier. Noen av dem var blant byens rikeste personer, mens flesteparten i det minste hadde en rimelig god inntekt. Denne gruppa klarte seg nokså bra etterpå, selv om mange må ha hatt store økonomiske tap. Resten av de husløse var tjenestefolk, arbeidere, gårdsgutter, dagarbeidere og andre med liten inntekt. Mange av dem var avhengige av inntekt fra handelsmenn og håndverkere som ble ramma av brannen, og ble derfor også stående uten jobb en tid. De fleste måtte ty til slekt og bekjente for å finne husrom inntil videre. Det ble bevilga 1200 kroner fra bykassa for å hjelpe dem, men det er ikke noe stort beløp pr. person. For en del førte derfor brannen til at det lille man hadde av sikkerhet i tilværelsen forsvant, og de havnet i dyp fattigdom.
 En del av gårdene som ble oppført etter brannen står fortsatt, blant annet Karl Johans gate 12 og 14, Prinsens gate 3a og 7 og [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 24. Brannen førte til store endringer i kvartalene. De fleste gårdene som brant var på en eller to etasjer; bare et par av dem var på tre etasjer. I de gjenoppbygde kvartalene ble tre etasjer standarden. [[Lille Kirkebakke]] forsvant etter brannen. Det lille smuget gikk fra Dronningens gate til Kirkegata i kvartalet mellom Karl Johans gate og Prinsens gate - i det kvartalet hvor brannen brøt ut. Alle bygninger langs smuget brant ned, og da det var tid for gjenoppbygging ble smuget etter [[Fritz Heinrich Frølich]]s idé erstatta av [[Frølich-passasjen]], en overbygd passasje gjennom kvartalet. Gjenreisinga begynte allerede samme år, og innen utgangen av [[1860]] var alle de tre kvartalene fullt utbygd. Samtlige var oppført i mur
@@ Linje 19: / Linje 19: @@
 ==Nedbrente gårder==
-I tabellen er adressene angitt med dagens gatenavn. F.eks. het Karl Johans gate nedenfor [[Egertorget]] fortsatt Østre Gade. Lille Kirkebakke eksisterer ikke lenger; det var et smug gjennom kvartalet bak Karl Johans gate 8-12 som ble erstatta av [[Frølich-passasjen]]. Nummereringen i gatene har i enkelte tilfeller endra seg noe, slik at det ikke alltid er samsvar mellom 1858-adressa og dagens adresse.
+I tabellen er adressene angitt med dagens gatenavn. For eksempel het Karl Johans gate nedenfor [[Egertorget]] fortsatt Østre Gade. Lille Kirkebakke eksisterer ikke lenger; det var et smug gjennom kvartalet bak Karl Johans gate 8-12 som ble erstatta av [[Frølich-passasjen]]. Nummereringen i gatene har i enkelte tilfeller endra seg noe, slik at det ikke alltid er samsvar mellom 1858-adressa og dagens adresse.
 {|class="wikitable"