291 440
redigeringer
→Gjenreising
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I sitt brev til kongen søkte borgermesteren og rådet om tillatelse til å gjenreise byen på samme sted. De ba også allernådigst om å få slippe å betale skatt i noen år framover. Begrunnelsen for å ville bygge opp byen på samme sted var at mange av grunnmurene og kjellerne sto, så man ville spare både tid og penger på å bygge samme sted. | I sitt brev til kongen søkte borgermesteren og rådet om tillatelse til å gjenreise byen på samme sted. De ba også allernådigst om å få slippe å betale skatt i noen år framover. Begrunnelsen for å ville bygge opp byen på samme sted var at mange av grunnmurene og kjellerne sto, så man ville spare både tid og penger på å bygge samme sted. | ||
Kongen ville det annerledes. Både bønder og borgere klagde på avgjørelsen om å flytte byen. Flere gårder rundt festningen måtte eksproprieres, og folk hadde ikke råd til å starte helt på nytt. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei og det ble en del bygging uten tillatelse. | Kongen ville det annerledes. Både bønder og borgere klagde på avgjørelsen om å flytte byen. Flere gårder rundt festningen måtte eksproprieres, og folk hadde ikke råd til å starte helt på nytt. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei og det ble en del bygging uten tillatelse. | ||
I den nye byen, Christiania, ble gateløpene anlagt etter et rutenett, med [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] som sentrum. Det ble [[murtvang]] i byen for å forhindre nye storbranner. | I den nye byen, Christiania, ble gateløpene anlagt etter et rutenett, med [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] som sentrum. Det ble [[murtvang]] i byen for å forhindre nye storbranner. | ||
Da den nye byen var opprettet ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for Oslo. Det var lenge et jordbruksområde, med bare noen få bygninger som bispegården, [[Oslo ladegård]], [[Saxegården]] og [[Oslo Hospital]]. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||