291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(fjerner dårlig kart) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I et brev til kongen undertegnet av borgermester [[Søffren Mogensen]] og medlemmene av byens råd ble skadene beskrevet. De fleste bolighus var ødelagt, bare noen bolighus sto igjen. [[Hallvardskatedralen]] og sjøbodene hadde blitt flammenes rov, med alt innhold. Grunnmuren til byens sognekirke og rådhuset sto igjen. [[Oslo Hospital]], [[Bispeborgen (Oslo)|Bispeborgen]] og [[Oslo Katedralskole]] overlevde brannen, skolen med store skader. Kjellere var også i stor grad uskadet.</onlyinclude> | I et brev til kongen undertegnet av borgermester [[Søffren Mogensen]] og medlemmene av byens råd ble skadene beskrevet. De fleste bolighus var ødelagt, bare noen bolighus sto igjen. [[Hallvardskatedralen]] og sjøbodene hadde blitt flammenes rov, med alt innhold. Grunnmuren til byens sognekirke og rådhuset sto igjen. [[Oslo Hospital]], [[Bispeborgen (Oslo)|Bispeborgen]] og [[Oslo Katedralskole]] overlevde brannen, skolen med store skader. Kjellere var også i stor grad uskadet.</onlyinclude> | ||
Ettertiden viste at Hallvardskirken ikke kan ha vært helt utbrent, for den ble brukt i lang tid etterpå. Den siste begravelsen inne i kirken fant sted hele 30 år etter brannen, i [[1654]]. | Ettertiden viste at Hallvardskirken ikke kan ha vært helt utbrent, for den ble brukt i lang tid etterpå. Den siste begravelsen inne i kirken fant sted hele 30 år etter brannen, i [[1654]]<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-47 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Døde og begravede 1654, side 84-85]: 21. juli, «i gammelby begrafuenn»</ref>. | ||
==Gjenreising== | ==Gjenreising== | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Da den nye byen var opprettet ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for Oslo. Det var lenge et jordbruksområde, med bare noen få bygninger som bispegården, [[Oslo ladegård]], [[Saxegården]] og [[Oslo Hospital]]. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget. | Da den nye byen var opprettet ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for Oslo. Det var lenge et jordbruksområde, med bare noen få bygninger som bispegården, [[Oslo ladegård]], [[Saxegården]] og [[Oslo Hospital]]. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [http://www.brannmuseet.no/Brannhistorie.htm Byens brannhistorie] på Brannmuseets hjemmesider | * [http://www.brannmuseet.no/Brannhistorie.htm Byens brannhistorie] på Brannmuseets hjemmesider | ||
* [http://www.vigerust.net/oslo/oslo1624_brann.html Borgermesterens beskrivelse av skadene og søknad om gjenreising], datert 20. september 1624 | * [http://www.vigerust.net/tore/oslo/oslo1624_brann.html Borgermesterens beskrivelse av skadene og søknad om gjenreising], datert 20. september 1624 på [[Tore Vigerust]]s hjemmeside, henta 2013-10-04 | ||
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=653 Oslo domkirke, Ministerialbok I (1648–1704)], på Digitalarkivet (Statsarkivet i Oslo) | |||
[[Kategori:Bybranner]] | [[Kategori:Bybranner]] | ||