Bydel Bjerke

Refstad allé 2009. Foto Trond Strandsberg.

Bydel Bjerke er en av Oslos bydeler. Navnet kommer fra Bjerke gård, som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på Linderud senter, men er planlagt flyttet til Økernsenteret. Bydelen hadde 26 229 innbyggere pr. 1. januar 2008, fordelt på et areal på 7,7 km²

Trondheimsveien går gjennom bydelen fra Sinsenkrysset i vest til Rødtvet i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet Aker sykehus og bydelsentrene Bjerke, Årvoll, Linderud og Veitvet. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet Sletteløkka og Veitvet. Området langs Østre Aker vei er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger Økern, som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er Tonsenhagen, Refstad, Risløkka og Vollebekk. Krigsskolen ligger nord i bydelen, og Bjerkebanen er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.

I bydelsinndelingen som eksisterte fra 1988 til 2004 hadde Bjerke samme utstrekning som i dag. Fra 1973 til 1988 var området delt mellom bydelene 30, 31 og 32.

Historie

Eldre historie

I eldre steinalder – for 6-7000 år siden var klimaet varmt og fuktig, og menneskene streifet omkring. De livnærte seg av jakt og fangst. Havnivået var høyere enn i dag, og området var attraktivt fordi det også kunne by på sjødyr.

I yngre jernalder ble folk bofaste, og drev med jordbruk og fehold. Folk bodde i store felleshus, ofte sammen med dyrene. Et funn av flintøkser i Østreheimsveien 5 på Årvoll i 1946, viser at det har vært fast bosetting her allerede på denne tiden. Stedsnavnene er viktige kilder fra de tidligste tider. Navnet Eykrin – enga med eik – viser at Økern hadde en av de eldste boplassene. Leyrin – leire - engen - sier det samme om Løren. Andre av de eldste vingårdene er Disen, Sinsen og Tonsen. Navn som ender på -tvedt, -rud og -stad finner vi fra vikingtid og middelalder.

De fleste av de store gårdene er svært gamle. I likhet med de fleste andre Akergårder var de i middelalderen (1000-1500) i Kirkens eie. Ved reformasjonen i 1536 overtok Kronen en stor del av kirkegodset. På 1600-tallet solgte Kronen gårdene til embetsmenn og forretningsmenn, da kongen trengte penger til krigføring. I år 1700 eide “godseierne” ca. 70 prosent av jorda i Aker, mens Kirken og bøndene eide 15 prosent hver.

Akerbygdene ble hardt rammet av Svartedauden som herjet landet på 1300-tallet, og flere gårder ble avfolket. Det tok tid å få bygdene på fote igjen. Nye pester herjet opp gjennom århundrene.

Nyere historie

Fra 1850-årene og utover var det teglproduksjon og steinhoggervirksomhet som dominerte industrivirksomheten. Aker sykehus har vært en betydelig arbeidsplass siden etableringen i 1895. Hovedbanen mellom Eidsvoll og Kristiania (ferdig i 1854) satte preg på området, både som arbeidsplass og transportåre. Standard Telefon og Kabelfabrikk (i dag Alcatel) som kom i 1919, har senere vært den dominerende industriarbeidsplassen i distriktet.

I begynnelsen av 1900-tallet startet småhusbebyggelsen for alvor. Store gårder, som Økern og Bjerke, ble oppkjøpt for å kunne selges som tomter til husbygging. Mange bygde seg hytter for sommeropphold og bygde senere hus på samme tomt. De gamle velforeningene på Økern, Linderud, Refstad og Øvre Disen ble opprettet 1910-1930, for å ta seg av felles goder som vann, lys, kloakk og veier. På 1950-tallet skjøt blokkbebyggelsen fart og forandret miljøet totalt. Med flkere mennesker fulgte nye skoler, kirker, veier, T-bane og busslinjer.

Kilder

Oslo byleksikon 2000, Kunnskapsforlaget

Les mer

Om Bydel Bjerke på Deichmanske biblioteks nettsted Er det her jeg hører til.