Bygdebok: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Heimar og folk i Bykle band I.jpg|''Heimar og folk i Bykle band I''.}}
{{thumb|Heimar og folk i Bykle band I.jpg|''Heimar og folk i Bykle band I''.}}
'''[[Bygdebok]]''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Hjelp:Lokalsamfunn|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]] og [[generell bygde-, by- og regionshistorie]].  
'''[[Bygdebok]]''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Hjelp:Lokalsamfunn|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]] og [[generell bygdehistorie]].  


I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie|byhistorie]] og jamvel [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie|distrikts-/regionshistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker».
I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie|byhistorie]] og jamvel [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie|distrikts-/regionalhistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker».


Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form.
Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form.
Linje 15: Linje 15:
[[Kategori:Bygdebøker| ]]
[[Kategori:Bygdebøker| ]]
[[Kategori:Metode]]
[[Kategori:Metode]]
{{nn}}
{{Klasserommet}}
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer

Navigasjonsmeny