Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Bygdebok: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(illustrasjon) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Heimar og folk i Bykle band I.jpg|''Heimar og folk i Bykle band I''.}} | {{thumb|Heimar og folk i Bykle band I.jpg|''Heimar og folk i Bykle band I''.}} | ||
'''[[Bygdebok]]''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Hjelp:Lokalsamfunn|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]] og [[generell | '''[[Bygdebok]]''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Hjelp:Lokalsamfunn|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]] og [[generell bygdehistorie]]. | ||
I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie|byhistorie]] og jamvel [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie|distrikts-/ | I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie|byhistorie]] og jamvel [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie|distrikts-/regionalhistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker». | ||
Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form. | Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form. | ||
{{thumb|Omslag Skedsmo-boka.jpg|''Skedsmo - En historie om samhold og splittelse''.}} | |||
Denne typen historieskriving vart for alvor etablert frå byrjinga av 1900-talet, i eit nært samarbeid mellom faghistorikarar som [[Oscar Albert Johnsen]], [[Yngvar Nielsen]] og [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull d.e.]] på den eine sida, og dyktige amatørar som [[Lorens Berg]], [[Ivar Kleiven]] og [[Jacob Aaland]] på den andre. I [[1906]] vart det på initiativ av [[Den norske historiske forening]] utarbeidd ein storstila plan for bygdebokarbeid, som la mønster for ei systematisk utarbeiding av både gards- og slektshistorie, by-, bygde- og regionshistorie. | Denne typen historieskriving vart for alvor etablert frå byrjinga av 1900-talet, i eit nært samarbeid mellom faghistorikarar som [[Oscar Albert Johnsen]], [[Yngvar Nielsen]] og [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull d.e.]] på den eine sida, og dyktige amatørar som [[Lorens Berg]], [[Ivar Kleiven]] og [[Jacob Aaland]] på den andre. I [[1906]] vart det på initiativ av [[Den norske historiske forening]] utarbeidd ein storstila plan for bygdebokarbeid, som la mønster for ei systematisk utarbeiding av både gards- og slektshistorie, by-, bygde- og regionshistorie. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
På Landslagets initiativ oppretta Stortinget i [[1955]] [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI), eit statleg organ som på permanent basis kunne halde fram det faglege rettleiingsarbeidet innan den bygde-, by- og regionshistoriske verksemda. | På Landslagets initiativ oppretta Stortinget i [[1955]] [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI), eit statleg organ som på permanent basis kunne halde fram det faglege rettleiingsarbeidet innan den bygde-, by- og regionshistoriske verksemda. | ||
[[Kategori:Bygdebøker]] | [[Kategori:Bygdebøker| ]] | ||
[[Kategori:Metode]] | [[Kategori:Metode]] | ||
{{nn}} | |||
{{Klasserommet}} | |||