Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bygdebok''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte lokalsamfunn, ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Metode:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]] og [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie|generell bygdehistorie]]. | '''Bygdebok''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Metode:Lokalsamfunn|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Metode:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]] og [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie|generell bygdehistorie]]. | ||
I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også byhistorie og jamvel distrikts-/regionshistorie. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning ilokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker». | I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie|byhistorie]] og jamvel [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie|distrikts-/regionshistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning ilokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker». | ||
Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form. | Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form. |