Byløkke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
385 byte lagt til ,  28. jul. 2013
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Det store åpne området midt i dette bildet er løkke Vendom, i et område som nå er en del av Oslo sentrum.|Ukjent (1860)...)
 
mIngen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Det store åpne området midt i dette bildet er løkke [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.|Ukjent (1860)}}
{{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Det store åpne området midt i dette bildet er løkka [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.|Ukjent (1860)}}
Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. Stadig flere slike løkker ble solgt til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann|husmenn]]. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.
Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. Mens alle borgere kunne bruke fellesområdene i bymarka, var løkkene leid ut til enkeltpersoner, normalt mot en løkkeskatt. Etterhvert begynte man å selge løkker til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann|husmenn]]. I [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]] hadde borgermester [[Laurits Rud]] ei løkke som skal ha vært på over hundre dekar. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.


Ordet løkke brukes også som betegnelse på åpne eiendommer som har blitt brukt som leke- og ballplasser. Dette ble vanlig i nyere tid, etter at de egentlige løkkene hadde forsvunnet.
Ordet løkke brukes også som betegnelse på åpne eiendommer som har blitt brukt som leke- og ballplasser. Dette ble vanlig i nyere tid, etter at de egentlige løkkene hadde forsvunnet.
==Se også==
* [[Byløkker i Oslo]]


==Kilder==
==Kilder==


* Sprauten, Knut: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr. 4/1988
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010


[[Kategori:Byløkker| ]]
[[Kategori:Byløkker| ]]

Navigasjonsmeny