Camilla Collett: Forskjell mellom sideversjoner

standard anførselstegn
(→‎Biografi: litt korrektur)
(standard anførselstegn)
Linje 40: Linje 40:
== Camilla og kvinnesaken ==
== Camilla og kvinnesaken ==
{{thumb|Camilla Collett gravminne.jpg|Camilla Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, nær sin bror [[Henrik Wergeland]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
{{thumb|Camilla Collett gravminne.jpg|Camilla Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, nær sin bror [[Henrik Wergeland]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
Camilla Collett sto opp for sine meninger. Hun skrev om skjevhetene i samfunnet og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner, men hun var ikke den som sto på barrikadene. Det var ikke de ytre verdiene hun kjempet for. Det var den åndelige frigjøringen hun var opptatt av. For det var ikke noe unntak på Colletts tid, de med høy åndelig dannelse ble rangert over de som ikke hadde det. For å tilegne seg åndelig dannelse, ble det sett på som nødvendig å ha utdannelse, noe kvinnen ikke hadde tilgang til. Dermed ble kvinnen rangert nederst i hierarkiet. [5] Collett sier følgende om kvinners evner: ”Venstre Haand akkurat konstueret som den høire, kun ikke øvet som den. […] Underlegenhed hos Kvinden[..]? Kjender I Kvindens Evner?[6]
Camilla Collett sto opp for sine meninger. Hun skrev om skjevhetene i samfunnet og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner, men hun var ikke den som sto på barrikadene. Det var ikke de ytre verdiene hun kjempet for. Det var den åndelige frigjøringen hun var opptatt av. For det var ikke noe unntak på Colletts tid, de med høy åndelig dannelse ble rangert over de som ikke hadde det. For å tilegne seg åndelig dannelse, ble det sett på som nødvendig å ha utdannelse, noe kvinnen ikke hadde tilgang til. Dermed ble kvinnen rangert nederst i hierarkiet. [5] Collett sier følgende om kvinners evner: «Venstre Haand akkurat konstueret som den høire, kun ikke øvet som den. […] Underlegenhed hos Kvinden[..]? Kjender I Kvindens Evner?» [6]


Camillas tekster rettet seg ofte til menn for å få dem til å engasjere seg i kvinnens sak. Camilla mente at det ville bli lettere å nå fram med kvinnenes sak dersom mennene argumenterte for den. "[…] hvergang en Mand opløfter sin Røst i vor Sag […] drages vi Aartier nærmere Opfyldelse.<ref>Collett, Camilla (1913), Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 209</ref> Men hun hadde selvfølgelig en visjon og et mål:
Camillas tekster rettet seg ofte til menn for å få dem til å engasjere seg i kvinnens sak. Camilla mente at det ville bli lettere å nå fram med kvinnenes sak dersom mennene argumenterte for den. «[…] hvergang en Mand opløfter sin Røst i vor Sag […] drages vi Aartier nærmere Opfyldelse.» <ref>Collett, Camilla (1913), Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 209</ref> Men hun hadde selvfølgelig en visjon og et mål:
*"En Dag vil komme, da Sagen foløser sig selv. Bevidstheden om den Ret vil da have gjennemtrængt hele Samfundsatmosfæren. Vi indaander den med Luften; den vil gaa som Blomsterstøvet med Vinden, usynlig, ufattelig, og med uimodstaaelig Magt vil den gribe alle, baade Underkuerne og de fokuede. Da[…] vil det være ligegyldigt, hvem der taler, Mand eller Kvinde."
*«En Dag vil komme, da Sagen foløser sig selv. Bevidstheden om den Ret vil da have gjennemtrængt hele Samfundsatmosfæren. Vi indaander den med Luften; den vil gaa som Blomsterstøvet med Vinden, usynlig, ufattelig, og med uimodstaaelig Magt vil den gribe alle, baade Underkuerne og de fokuede. Da[…] vil det være ligegyldigt, hvem der taler, Mand eller Kvinde.»


Camilla Collett var den første kvinnen som fikk diktergasje fra staten. I ''Om Kvinden og hennes stilling'' har hun gjort om begrunnelsen til å gjelde en mann for å få fram hvor lite verdsatt du blir som kvinne:  
Camilla Collett var den første kvinnen som fikk diktergasje fra staten. I ''Om Kvinden og hennes stilling'' har hun gjort om begrunnelsen til å gjelde en mann for å få fram hvor lite verdsatt du blir som kvinne:  
Linje 53: Linje 53:
Hun snur  rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.
Hun snur  rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.


De lange netter er selvbiografisk. Den er skrevet ut fra hennes egen erindring, og hun har muligens tatt seg noen kunstneriske friheter. Camilla skriver selv at det ikke kan finnes en reell kvinnelig selvbiografi da de vil bli sett på som angiveri. <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 240</ref> Hennes egen selvbiografi ble blant annet karakterisert som ”kun Jeremiader og Tale om sig selv” <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 241</ref> Og spør seg: ”Kan den lille Mundsmag af en Selvbekjendelse, […] kan den endog virke afskrækkende, saa tænke man sig, hvordan et ordentlig Skriftemaal vilde blive modtaget!<ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlags, s. 242</ref> Camilla mener dessuten at en kvinnes selvbiografi vil være så deprimerende at ingen vil orke å lese den. <ref>Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I Norsk kvinnelitteraturhistorie: bind 1 1600-1900 (ss. 49-62). Oslo: Pax.</ref> Dette viser hvilket ørkesløst liv hun mente kvinnen levde.
De lange netter er selvbiografisk. Den er skrevet ut fra hennes egen erindring, og hun har muligens tatt seg noen kunstneriske friheter. Camilla skriver selv at det ikke kan finnes en reell kvinnelig selvbiografi da de vil bli sett på som angiveri. <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 240</ref> Hennes egen selvbiografi ble blant annet karakterisert som «kun Jeremiader og Tale om sig selv» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 241</ref> Og spør seg: «Kan den lille Mundsmag af en Selvbekjendelse, […] kan den endog virke afskrækkende, saa tænke man sig, hvordan et ordentlig Skriftemaal vilde blive modtaget!» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlags, s. 242</ref> Camilla mener dessuten at en kvinnes selvbiografi vil være så deprimerende at ingen vil orke å lese den. <ref>Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I Norsk kvinnelitteraturhistorie: bind 1 1600-1900 (ss. 49-62). Oslo: Pax.</ref> Dette viser hvilket ørkesløst liv hun mente kvinnen levde.


Hvilken betydning Collett hadde for denne saken kan blant annet Alexander Kiellands ord beskrive: [Jeg] tror aldrig, jeg har fremstillet noget Kvindeforhold, uten jeg har spurgt mig selv: Hvad vil Fru Collett sige om det”. <ref>Steinfjeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie 2. Faderen: 1800-tallet''. (ss. 272-282). København: Rosinante.</ref> Kielland var en samfunnsengasjert forfatter, og dessuten tilhenger av Stuart Mill. <ref>Agerholt, A. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal</ref>
Hvilken betydning Collett hadde for denne saken kan blant annet Alexander Kiellands ord beskrive: «[Jeg] tror aldrig, jeg har fremstillet noget Kvindeforhold, uten jeg har spurgt mig selv: Hvad vil Fru Collett sige om det». <ref>Steinfjeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie 2. Faderen: 1800-tallet''. (ss. 272-282). København: Rosinante.</ref> Kielland var en samfunnsengasjert forfatter, og dessuten tilhenger av Stuart Mill. <ref>Agerholt, A. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal</ref>


Hennes stemme rekker langt inn i vår tid, og det er ikke tvil om at hun la et viktig grunnlag for de godene vi nyter i dag.
Hennes stemme rekker langt inn i vår tid, og det er ikke tvil om at hun la et viktig grunnlag for de godene vi nyter i dag.
Linje 75: Linje 75:
=== Skrifter ===
=== Skrifter ===
*'''''I de lange Nætter''''', I.W. Cappelen, 1862
*'''''I de lange Nætter''''', I.W. Cappelen, 1862
*'''''Paa et gammelt Hærresede."'''
*'''''Paa et gammelt Hærresede.'''''
*'''''En Undersøisk Debat.'''''
*'''''En Undersøisk Debat.'''''
*'''''Sidste Blade. 1ste række.''''', Gyldendalske Boghandel, 1868.
*'''''Sidste Blade. 1ste række.''''', Gyldendalske Boghandel, 1868.
Linje 101: Linje 101:
*'''''Sidste Blade, 4de og 5te række''''', P.T. Mallings Boghandel, 1873.
*'''''Sidste Blade, 4de og 5te række''''', P.T. Mallings Boghandel, 1873.
**Byen og Stranden.
**Byen og Stranden.
**Efter Opførelsen af "Et Rigt Parti".
**Efter Opførelsen af «Et Rigt Parti».
**Strikketøisbetragtninger.
**Strikketøisbetragtninger.
**Bloksbjerg.
**Bloksbjerg.
28 932

redigeringer