Carl Gustav Fleischer: Forskjell mellom sideversjoner

m
m (kategorirydding)
Linje 15: Linje 15:
Etter eksamen artium begynte Fleischer ved [[Krigsskolen]], og avla eksamen ved Øverste avdeling i 1905. Som surnumerær (overtallig) [[premierløytnant]] med pro forma ansettelse ved Trondhjemske Brigade (uten lønn), gjennomgikk han [[Den militære høyskole]] i Kristiania. I 1907 ble han ansatt som fastlønnet offiser.
Etter eksamen artium begynte Fleischer ved [[Krigsskolen]], og avla eksamen ved Øverste avdeling i 1905. Som surnumerær (overtallig) [[premierløytnant]] med pro forma ansettelse ved Trondhjemske Brigade (uten lønn), gjennomgikk han [[Den militære høyskole]] i Kristiania. I 1907 ble han ansatt som fastlønnet offiser.


Fleischer tjenestegjorde først en kort stund ved Bergenske brigade, men ble allerede samme år (1907) beordret til [[Molde]] som adjutant ved [[Søndmøre linjebataljon]]. Der var hjan i to år, inntil han i 1909 ble innbeordret som aspirant i [[Generalstaben]] (i Kristiania), hvor han tjenestegjorde til 1913. Etter to år i distriktstjeneste ved Infanteriregiment nr. 11 (Sunnmøre), var han i 1915 tilbake i Generalstaben. Samtidig som han var knyttet til Generalstaben, var Fleischer blant annet også ansatt ved [[Norges geografiske oppmåling]] og ved Statsbanenes hovedstyres militærkontor. Fra 1919 til 1923 tjenestegjorde han som stabssjef med kapteins grad ved [[6. Divisjon]] i [[Harstad]] 1919-1923. Så var han igjen ved Generalstaben 1923-1926, så en kortere stund kompanisjef ved Søndre Trondhjem regiment og 4. gardekompani (Oslo). Fra 1927 var han sjef for Generalstabens mobiliseringsavdeling.  
Fleischer tjenestegjorde først en kort stund ved Bergenske brigade, men ble allerede samme år (1907) beordret til [[Molde]] som adjutant ved [[Søndmøre linjebataljon]]. Der var hjan i to år, inntil han i 1909 ble innbeordret som aspirant i [[Generalstaben]] (i Kristiania), hvor han tjenestegjorde til 1913. Etter to år i distriktstjeneste ved Infanteriregiment nr. 11 (Sunnmøre), var han i 1915 tilbake i Generalstaben. Samtidig som han var knyttet til Generalstaben, var Fleischer blant annet også ansatt ved [[Norges geografiske oppmåling]] og ved Statsbanenes hovedstyres militærkontor. Fra 1919 til 1923 tjenestegjorde han som stabssjef med kapteins grad ved [[6. Divisjon]] i [[Harstad]] 1919-1923. Så var han igjen ved Generalstaben, så en kortere stund kompanisjef ved Søndre Trondhjem regiment og 4. gardekompani (Oslo). Fra 1927 var han sjef for Generalstabens mobiliseringsavdeling.  


I forbindelse med forarbeidene til den nye, radikalt nedskårne forsvarsordningen av 1930, kom Fleischer blant annet i det [[Odd Lindbäck-Larsen]] kaller «tilspisset opposisjon til kommanderende general Laake». I forbindelse med overgangen til den nye ordning (1930), ble Fleischer som førsteadjutant hos kommanderende general, noe Lindbäck-Larsen mener var «et tillitsbevis som smakte aldri så lite av mistillit: Som førsteadjutant hos kommanderende general var han ufarlig».
I forbindelse med forarbeidene til den nye, radikalt nedskårne forsvarsordningen av 1930, kom Fleischer blant annet i det [[Odd Lindbäck-Larsen]] kaller «tilspisset opposisjon til kommanderende general Laake». I forbindelse med overgangen til den nye ordning (1930), ble Fleischer som førsteadjutant hos kommanderende general, noe Lindbäck-Larsen mener var «et tillitsbevis som smakte aldri så lite av mistillit: Som førsteadjutant hos kommanderende general var han ufarlig».
Skribenter
15 705

redigeringer