Carl Gustav Fleischer: Forskjell mellom sideversjoner

Fleischer tjenestegjorde først en kort stund ved Bergenske brigade, men ble allerede samme år (1907) beordret til [[Molde]] som adjutant ved [[Søndmøre linjebataljon]]. Der var hjan i to år, inntil han i 1909 ble innbeordret som aspirant i [[Generalstaben]] (i Kristiania), hvor han tjenestegjorde til 1913. Etter to år i distriktstjeneste ved Infanteriregiment nr. 11 (Sunnmøre), var han i 1915 tilbake i Generalstaben. Samtidig som han var knyttet til Generalstaben, var Fleischer blant annet også ansatt ved [[Norges geografiske oppmåling]] og ved Statsbanenes hovedstyres militærkontor. Fra 1919 til 1923 tjenestegjorde han som stabssjef med kapteins grad ved [[6. Divisjon]] i [[Harstad]] 1919-1923. Så var han igjen ved Generalstaben, så en kortere stund kompanisjef ved Søndre Trondhjem regiment og 4. gardekompani (Oslo). Fra 1927 var han sjef for Generalstabens mobiliseringsavdeling.  

I forbindelse med forarbeidene til den nye, radikalt nedskårne forsvarsordningen av 1930, kom Fleischer blant annet i det [[Odd Lindbäck-Larsen]] kaller «tilspisset opposisjon til kommanderende general Laake». I forbindelse med overgangen til den nye ordning (1930), ble Fleischer som førsteadjutant hos kommanderende general, noe Lindbäck-Larsen mener var «et tillitsbevis som smakte aldri så lite av mistillit: Som førsteadjutant hos kommanderende general var han ufarlig».

I 1934 fikk Fleischer obersts grad og ble beordret som sjef for [[Sør-Hålogaland Regiment|Sør-Hålogaland infanteriregiment 14]] (IR 14) med standkvarter i [[Mosjøen]]. Der ble han i fem-seks år. Denne tiden i Mosjøen mintes Fleischer og hans kone med glede som en lykkelig og fredelig periode, der obersten blant annet fikk god anledning til å dyrke sine etter eget utsagn største fritidsinteresser, ørretfiske og akvarellmaling.