Carl Schøyen (1877–1951): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Carl Schøyen portrett.jpg|Carl Schøyen.|Ukjent/Oslo Museum.}} | {{thumb høyre|Carl Schøyen portrett.jpg|Carl Schøyen.|Ukjent/Oslo Museum.}} | ||
{{thumb høyre|Carl Schøyen gravminne.jpg|Carl Schøyen er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Carl Schøyen gravminne.jpg|Carl Schøyen er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Carl Schøyen (1877-1951)Carl Schøyen]]''' (1877–1951) var forfatter. Han var født i [[Kristiansand]] som sønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942). Han ble gift i 1906 med Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965). De bosatte seg på [[Jeløya]] i [[Moss]] og bodde der resten av livet. | '''[[Carl Schøyen (1877-1951)|Carl Schøyen]]''' (1877–1951) var forfatter. Han var født i [[Kristiansand]] som sønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942). Han ble gift i 1906 med Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965). De bosatte seg på [[Jeløya]] i [[Moss]] og bodde der resten av livet. | ||
Schøyen er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge. Blant bøkene hans kan nevnes ''Tre stammers møte'' fra 1918, som omhandler samer, kvener og nordmenn, og ''I Sameland'' fra 1924, om flyttsamer i Finnmark. | Schøyen er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge. Blant bøkene hans kan nevnes ''Tre stammers møte'' fra 1918, som omhandler samer, kvener og nordmenn, og ''I Sameland'' fra 1924, om flyttsamer i Finnmark. |
Sideversjonen fra 10. mai 2015 kl. 01:15
Carl Schøyen (1877–1951) var forfatter. Han var født i Kristiansand som sønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942). Han ble gift i 1906 med Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965). De bosatte seg på Jeløya i Moss og bodde der resten av livet.
Schøyen er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge. Blant bøkene hans kan nevnes Tre stammers møte fra 1918, som omhandler samer, kvener og nordmenn, og I Sameland fra 1924, om flyttsamer i Finnmark.
Schøyen fikk dikterlønn i 1938, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948. I 1947 fikk han Petter Dass-medaljen (utmerkelse gitt av Nordlendingenes Forening i Oslo).
Carl Schøyen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet, reist i 1954 av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge, har følgende påskrift: «Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet”.