Carl Schøyen (1877–1951): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Carl Schøyen portrett.jpg|Carl Schøyen.|Ukjent/Oslo Museum.}}
{{thumb høyre|Carl Schøyen portrett.jpg|Carl Schøyen.|Ukjent/Oslo Museum.}}
{{thumb høyre|Carl Schøyen gravminne.jpg|Carl Schøyen er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[Carl Schøyen (1877-1951)|Carl Schøyen]]''' (1877–1951) var forfatter, mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge.  
'''[[Carl Schøyen (1877-1951)|Carl Schøyen]]''' (1877–1951) var forfatter. Han var født i [[Kristiansand]] som sønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942). Han ble gift i 1906 med Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965). De bosatte seg på [[Jeløya]] i [[Moss]] og bodde der resten av livet.  
 
== Familie ==
Carl Schøyensønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942). Han ble gift i 1906 med Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965). De bosatte seg på [[Jeløya]] i [[Moss]] og bodde der resten av livet.  
 
== Liv og virke ==


Schøyen er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge. Blant bøkene hans kan nevnes ''Tre stammers møte'' fra 1918, som omhandler samer, kvener og nordmenn, og ''I Sameland'' fra 1924, om flyttsamer i Finnmark.
Schøyen er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge. Blant bøkene hans kan nevnes ''Tre stammers møte'' fra 1918, som omhandler samer, kvener og nordmenn, og ''I Sameland'' fra 1924, om flyttsamer i Finnmark.
Linje 7: Linje 11:
Schøyen fikk dikterlønn i 1938, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948. I 1947 fikk han Petter Dass-medaljen (utmerkelse gitt av Nordlendingenes Forening i Oslo).
Schøyen fikk dikterlønn i 1938, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948. I 1947 fikk han Petter Dass-medaljen (utmerkelse gitt av Nordlendingenes Forening i Oslo).


== Ettermæle ==
{{thumb høyre|Carl Schøyen gravminne.jpg|Carl Schøyen er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Carl Schøyen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, reist i 1954 av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge, har følgende påskrift: ''«Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet”.
Carl Schøyen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, reist i 1954 av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge, har følgende påskrift: ''«Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet”.



Sideversjonen fra 10. mai 2015 kl. 01:38

Carl Schøyen.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Carl Schøyen (1877–1951) var forfatter, mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge.

Familie

Carl Schøyensønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942). Han ble gift i 1906 med Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965). De bosatte seg på Jeløya i Moss og bodde der resten av livet.

Liv og virke

Schøyen er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge. Blant bøkene hans kan nevnes Tre stammers møte fra 1918, som omhandler samer, kvener og nordmenn, og I Sameland fra 1924, om flyttsamer i Finnmark.

Schøyen fikk dikterlønn i 1938, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948. I 1947 fikk han Petter Dass-medaljen (utmerkelse gitt av Nordlendingenes Forening i Oslo).

Ettermæle

Carl Schøyen er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Carl Schøyen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet, reist i 1954 av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge, har følgende påskrift: «Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet”.

Kilder og referanser