Carl Schøyen (1877–1951): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Carl Schøyen Schøyen vokste opp i Kristiansand, der faren var kapteinvaktmester ved festningen i byen. Etter farens død i 1892 flyttet familien til Kristiania. | Carl Schøyen Schøyen vokste opp i Kristiansand, der faren var kapteinvaktmester ved festningen i byen. Etter farens død i 1892 flyttet familien til Kristiania. Hans utdanning begrenset seg til middelskoleeksamen og et kort opphold på en tegneskole. | ||
Schøyen er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge. Blant bøkene hans kan nevnes ''Tre stammers møte'' fra 1918, som omhandler samer, kvener og nordmenn, og ''I Sameland'' fra 1924, om flyttsamer i Finnmark. | Schøyen er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge. Blant bøkene hans kan nevnes ''Tre stammers møte'' fra 1918, som omhandler samer, kvener og nordmenn, og ''I Sameland'' fra 1924, om flyttsamer i Finnmark. | ||
Sideversjonen fra 10. mai 2015 kl. 01:46
Carl Schøyen (født 6. juli 1877 i Kristiansand, død 5. mars 1951 på Jeløya) var forfatter. Han startet som lyriker, men er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge.
Familie
Carl Schøyen var sønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942), og ble gift i 1906 med Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965). De bosatte seg på Jeløya i Moss og bodde der resten av livet. Han var brorsønn av statsentomolog Wilhelm Maribo Schøyen (1844-1918) og fetter av zoolog Thor Hiorth Schøyen (1885-1961) og forfatter Rolf Hiorth-Schøyen (1887-1932).
Liv og virke
Carl Schøyen Schøyen vokste opp i Kristiansand, der faren var kapteinvaktmester ved festningen i byen. Etter farens død i 1892 flyttet familien til Kristiania. Hans utdanning begrenset seg til middelskoleeksamen og et kort opphold på en tegneskole.
Schøyen er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge. Blant bøkene hans kan nevnes Tre stammers møte fra 1918, som omhandler samer, kvener og nordmenn, og I Sameland fra 1924, om flyttsamer i Finnmark.
Schøyen fikk dikterlønn i 1938, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948. I 1947 fikk han Petter Dass-medaljen (utmerkelse gitt av Nordlendingenes Forening i Oslo).
Ettermæle
Carl Schøyen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet, reist i 1954 av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge, har følgende påskrift: «Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet”.