Carl Schøyen (1877–1951)
Carl Schøyen (1877 – 1951) var forfatter. Han var født i Kristiansand som sønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942). Han ble gift i 1906 med Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965). De bosatte seg på Jeløya i Moss og bodde der resten av livet.
Schøyen er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge. Blant bøkene hans kan nevnes Tre stammers møte fra 1918, som omhandler samer, kvener og nordmenn, og I Sameland fra 1924, om flyttsamer i Finnmark.
Schøyen fikk dikterlønn i 1938, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948. I 1947 fikk han Petter Dass-medaljen (utmerkelse gitt av Nordlendingenes Forening i Oslo).
Carl Schøyen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet, reist i 1954 av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge, har følgende påskrift: «Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet”.