Skribenter
405
redigeringer
(en liten begynnelse. Mer kommer senere) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(20 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Carl von Schmettow|Carl Jacob Waldemar von Schmettow]]''' (født 25. desember 1744 i Augsburg, [[Bayern]], død 21. april 1821 på Rotvoll i [[Strinda]] | {{thumb|Carl von Schmettow.jpg|Maleri av Schmettow|[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
'''[[Carl von Schmettow|Carl Jacob Waldemar von Schmettow]]''', også kalt ''Schmettau'' (født 25. desember 1744 i Augsburg, [[Bayern]], død 21. april 1821 på Rotvoll i [[Strinda]]) var offiser og tysk riksgreve. Han var [[Nordenfjellske generalkommando|kommanderende general nordafjells]] under [[krigen mot Sverige i 1814]]. Våren 1814 var han [[Christian Frederik]]s forhandler med de svenske myndigheter under ledelse av [[Hans Henrik von Essen]]. Han falt i unåde hos [[Karl III Johan|Karl Johan]] og ble avskjediget i 1815, men fikk av [[Stortinget]] hele sin gasje i pensjon. | |||
Han falt i unåde hos [[ | == Bakgrunn == | ||
Han tilhørte en tysk adelig offiserfamilie Schmettau/Schmettow. Familien ble opphøyet til grevestanden kort tid etter keiservalget i 1742, etter at Samuel Schmettau i 1741 hadde frasagt seg sin rang som feltmarskalk hos Maria Theresia av Østerrike, i stedet gått i tjeneste som feltmarskalk for Frederik II av Preussen, og i prøyssisk tjeneste bidro sterkt i Karl Albrechts felttog mot Østerrike. | |||
Schmettow var sønn av riksgreve Waldemar Herman von Schmettow (1719–1785) og Georgine Amalie de la Croix de Fréchapelle (1716–96). Faren var kommanderende general for Norge 1764-1767. Hans farmor var dansk og hans mor fransk, og som sin far fikk han sin militære utdannelse i flere europeiske land. Sine første leveår tilbrakte han hovedsakelig i Celle, mens faren var keiserlig oberst og kommandør for infanteriregimentet til prinsen av Sachsen-Hildburghausen. I 1747 flyttet familien nordover til Itzehoe og deretter til [[Schleswig]], etter at faren gikk i dansk tjeneste og overtok et regiment som var forlagt i hertugdømmene Schleswig og Holstein. | |||
Carl von Schmettows militære utdannelse ble påbegynt da han var 12 og ble tatt opp i faren danske regiment. Han tjenestegjorde også den danske livgarden og i et fransk regiment i Tyskland, før han fikk sin franske utdannelse fra 1763 i Frankrike. Han tjenestegjorde også i et russisk regiment fra 1769, hvor han avanserte til oberst. | |||
== Militær karriere == | |||
I 1774 ble han oberst i den danske hær, og flyttet to år senere til Norge som sjef for 3. Trondhjemske infanteribrigade. Han ble generalmajor i 1787, og deltok året etter i den såkalte [[tyttebærkrigen]] som sjef for 2. feltbrigade. I 1789 ble han sjef for 2. Trondhjemske infanteriregiment og ble i 1802 generalløytnant. Under [[krigen mot Sverige 1808–1809]] kommanderte Schmettow 2. brigade. | |||
== 1814 == | |||
I januar 1814 ble han utnevnt til general og kommanderende general nordafjells, men overtok ikke på grunn av alle hendelsene dette året kommandoen før ut på sommeren. [[Christian Frederik]] ba ham om å delta på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] 16. februar, men han rakk ikke fram i tide. Han ble tilbudt å bli utenriksminister, men avslo dette. Men han tok på seg deler av dette vervet ved å akseptere å være hos Christian Frederik og forhandle på hans vegne utover våren med de svenske myndighetene, og da særlig med feltmarskalk greve [[Hans Henrik von Essen]] som hadde blitt utnevnt til [[stattholder]] i Norge 13. februar. Schmettow ønsket at de tre nordiske landene burde bli samlet under Christian Frederik. | |||
Essen hadde imidlertid ordre om å besette Norge, men hadde ingen sterk hær til rådighet, og hadde heller ikke noe ønske om straks å bruke makt mot den motstanden mot svensk overhøyhet. Essen støttet også norske bønder ved grensen med korn og penger. Essen hadde 6. mars samtaler i [[Strömstad]] med de norske utsendingene Schmettow, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] og kanselliråd [[Carl Adolph Dahl]], uten å lykkes med å overtale nordmennene til å akseptere [[Kieltraktaten]]. Etter kongevalget på Eidsvoll 17. mai innså Essen at krig ikke var til å unngå. | |||
{{Utdypende artikkel|Krigen mot Sverige 1814}} | |||
Krigshandlingene foregikk utenfor Schmettows ansvarsområde, men da den svenske oberst Eck, i strid med [[Mossekonvensjonen]], ville forlegge en del av sin brigade i Trøndelag, svarte Schmettow skarpt at Eck i så fall ville bli møtt med de samme styrker som hadde slått svenskene ved Lier og Matrand. Eck ble fjernet fra denne kommandoen, men Schmettows udiplomatiske opptrreden medførte at han falt i unåde hos Karl Johan og Essen. Han fikk da avskjed i 1815. | |||
== Personen == | |||
{{thumb|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet [[Harmonien (Trondheim)|Mølmanns palé]] som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.|[[Halvor Vreim]]|1938}} | |||
Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–1778) og Gudlov Hveding (1722–1799). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, [[palé|rokokkopaléet]] [[Harmonien (Trondheim)|Mølmanns palé]] som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] ved Torvet. Av deres fem barn, overlevde bare to døtre foreldrene, og den eldste Marie Georgine von Schmettow ble gift med bankskriver, magasinforvalter og hoffråd [[Hans Collin (1784–1861)|Hans Collin]] (1784–1861). Disse solgte eiendommen i 1825 til [[Klubselskabet Harmonien (Trondheim)|Klubselskapet Harmonien]], etter at klubben hadde leid dettte etter Schmettows død i 1821. | |||
Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket. | |||
Schmettow er omtalt som både bråsint, men også som lite forfengelig, gjestfri, uaffektert, gavmild, hjelpsom, fornuftig, og elskverdig. Han var dyktig, ivrig og streng i tjenesten, ivaretok sine soldater oig var godt likt av dem. Da huset hans brant i 1788 mens familien var på reise, gjorde soldatene en stor innsats for å redde hans omfattende bibliotek og store deler av inventaret. | |||
Han holdt et gjestfritt hus, fylt av musikk, teater, litteratur, kunst, dans og fornøyelser. | |||
I 1777 fikk Schmettow tillatelse av Olaus-losjen i København til å opprette en [[frimurerlosje]] i [[Trondheim]]. Som sin far var han medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. I 1803 ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]]. Han var også kommandør av den svenske Svärdsorden. | |||
Da Carl von Schmettow døde i 1821, fikk han som han ønsket, en «enkel soldatbegravelse» på [[Domkirkegården (Trondheim)|Domkirkegården]]. Hans store bibliotek ble solgt på auksjon 1822, og katalogen er på 308 sider på [[latin]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Carl_Von_Schmettow Carl von Schmettow] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Carl_Von_Schmettow Carl von Schmettow] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Carl_von_Schmettow Carl von Schmettow] hos [[Strinda historielag]] | |||
{{DEFAULTSORT:Schmettow, Carl}} | {{DEFAULTSORT:Schmettow, Carl}} | ||
Linje 11: | Linje 42: | ||
[[Kategori:Predikat]] | [[Kategori:Predikat]] | ||
[[Kategori:Adelige personer]] | [[Kategori:Adelige personer]] | ||
[[Kategori:Dannebrogordenen]] | |||
[[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]] | [[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]] | ||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
[[Kategori:Bayern]] | |||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Strinda]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1744]] | [[Kategori:Fødsler i 1744]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1821]] | [[Kategori:Dødsfall i 1821]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |