28 932
redigeringer
FT-lenker
m (thumb-mal på bilde) |
(FT-lenker) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Caroline Halvorsen var født og hadde sin første oppvekst på småbruket Kjøpanger, en tidligere [[Husmann|husmannsplass]] under [[Vågå Prestegård|Vågå prestegård]].<ref>Teigum, I. 2004 side 286</ref> Faren, Hans Halvorsen (1821-1876), var opprinnelig fra [[Lom]]. Han var [[underoffiser]] og døde som [[justisvaktmester]] ved [[Gjøvik distriktsfengsel]] og forstander for tvangsarbeidsanstalten der.<ref>Sandbu, S. 1972 side 100. [http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=f70502&gardpostnr=38&personpostnr=717&merk=717#ovre Jf. folketellinga i 1875 for Gjøvik]</ref> Moren, Kari Andersdatter Mo (Kjøpanger) (født 1826), var fra Vågå. Hun hadde gått i skole hos vågåpresten [[Hans Peter Krag]], og praktiserte blant annet som jordmor.<ref>Sandbu, S. 1972 side 101, jf. Holbø, K. 1946 side 117.</ref> Det var moren som lærte Caroline å veve, sy og strikke. | Caroline Halvorsen var født og hadde sin første oppvekst på småbruket Kjøpanger, en tidligere [[Husmann|husmannsplass]] under [[Vågå Prestegård|Vågå prestegård]].<ref>Teigum, I. 2004 side 286</ref> Faren, Hans Halvorsen (1821-1876), var opprinnelig fra [[Lom]]. Han var [[underoffiser]] og døde som [[justisvaktmester]] ved [[Gjøvik distriktsfengsel]] og forstander for tvangsarbeidsanstalten der.<ref>Sandbu, S. 1972 side 100. [http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=f70502&gardpostnr=38&personpostnr=717&merk=717#ovre Jf. folketellinga i 1875 for Gjøvik]</ref> Moren, Kari Andersdatter Mo (Kjøpanger) (født 1826), var fra Vågå. Hun hadde gått i skole hos vågåpresten [[Hans Peter Krag]], og praktiserte blant annet som jordmor.<ref>Sandbu, S. 1972 side 101, jf. Holbø, K. 1946 side 117.</ref> Det var moren som lærte Caroline å veve, sy og strikke. | ||
Da Halvorsen var 22 år gammel, begynte hun som en av 65 elever i det aller første kullet på [[Den kvindelige industriskole]] i [[Christiania]]. Så snart hun var ferdig med utdannelsen, ble hun selv ansatt som timelærer ved skolen. I 1891 begynte Den kvindelige Industriskole med tre måneders videreutdanningskurs for lærerinner i folkeskolen og middelskolen.<noinclude><ref>Lønnå, Elisabeth: [http://snl.no/.nbl_biografi/Caroline_Halvorsen/utdypning | Da Halvorsen var 22 år gammel, begynte hun som en av 65 elever i det aller første kullet på [[Den kvindelige industriskole]] i [[Christiania]]. Så snart hun var ferdig med utdannelsen, ble hun selv ansatt som timelærer ved skolen. I 1891 begynte Den kvindelige Industriskole med tre måneders videreutdanningskurs for lærerinner i folkeskolen og middelskolen.<noinclude><ref>Lønnå, Elisabeth: [http://snl.no/.nbl_biografi/Caroline_Halvorsen/utdypning «Caroline Halvorsen» i ''Norsk biografisk leksikon'' 2001. Nettutgave.]</ref></noinclude> Caroline Halvorsen ledet disse kursene i over 30 år, fra begynnelsen til 1923, da hun 70 år gammel sluttet i sin stilling. Halvorsen var ikke ikke fornøyd med hvordan utdanningen av håndarbeidslærerinner foregikk, og mente at håndarbeidsundervisningen i skoleverket burde fokusere mer på elevenes behov for klær, enn på utvikling av tekniske ferdigheter. Derfor reiste hun i årene fram mot 1900 rundt i Europa og studerte, og skrev parallelt sy- og strikkebøker som kunne brukes i skoleverket. Siden det ikke fantes noen offentlige læreplaner, fikk disse bøkene stor betydning.<ref>Kirsten Røvig Håberg. ''Fra skyggetanter til yrkeskvinner. Livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige industriskole fra 1875 til 1950.'' ABM-media, 2012. Side 67-68.</ref> | ||
==Utgivelser== | ==Utgivelser== | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *{{folketelling person|pf01038059007448|Ingeborg Karoline Hansdatter|1865|Vågå prestegjeld}}. | ||
*{{folketelling person|pf01052084000793|Karoline Halvorsen|1875|Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad}}. | |||
*{{folketelling person|pf01037045131166|Ingeborg Caroline Halvorsen|1900|Kristiania kjøpstad}}. | |||
*{{folketelling person|pf01036392133577|Ingeborg Caroline Halvorsen|1910|Kristiania kjøpstad}}. | |||
*Holbø, Kristen: «Menneskje eg minnest. Kristen Holbø fortel om Halfdan Halvorsen», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1946. | *Holbø, Kristen: «Menneskje eg minnest. Kristen Holbø fortel om Halfdan Halvorsen», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1946. | ||
*Lønnå, Elisabeth: [http://snl.no/.nbl_biografi/Caroline_Halvorsen/utdypning | *Lønnå, Elisabeth: [http://snl.no/.nbl_biografi/Caroline_Halvorsen/utdypning «Caroline Halvorsen» i ''Norsk biografisk leksikon'' 2001. Nettutgave.] | ||
*Sandbu, Synne: «Halvdan Halvorsen frå Vågå - ein merkesmann for nynorsk», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1972. | *Sandbu, Synne: «Halvdan Halvorsen frå Vågå - ein merkesmann for nynorsk», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1972. | ||
*Sethne, Anna: | *Sethne, Anna: «Caroline Halvorsen» i ''Norsk biografisk leksikon'' 1931. | ||
*Teigum, Ivar: ''Bygdebok for Vågå og Sel. Band 2: Frå 1600-talet til 1907.'' Vågå kommune og Sel kommune 2004. | *Teigum, Ivar: ''Bygdebok for Vågå og Sel. Band 2: Frå 1600-talet til 1907.'' Vågå kommune og Sel kommune 2004. | ||
==Utgående lenker== | ==Utgående lenker== | ||
* Oppskrift på [http://asalmanakk.blogspot.com/2010/09/ribbevotter-en-oppskrift.html Den | * Oppskrift på [http://asalmanakk.blogspot.com/2010/09/ribbevotter-en-oppskrift.html Den «svenske» rett- og vrangstrikkede vott], fra Halvorsens ''Strikkebog for barneskolen og hjemmet''. Denne votten var del av håndarbeidsundervisningen i det norske skoleverket helt til 1960-tallet. | ||
{{DEFAULTSORT:Halvorsen, Caroline}} | {{DEFAULTSORT:Halvorsen, Caroline}} | ||