Christian Adolph Diriks: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Christian Adolph Diriks (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 12:25

770 byte lagt til , 10. aug. 2022

m

Teksterstatting – «histore» til «historie»

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

164 188

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-[[Bilde:Christian Adolph Diriks.jpg|thumb|Christian Adolph Diriks på et maleri av Ragna Hennig-Larsen. Maleriet tilhører [[Eidsvoll 1814]].<br />Fra DigitaltMuseum]]
+{{thumb|Christian Adolph Diriks.jpg|Christian Adolph Diriks på et maleri av Ragna Hennig-Larsen.|maler=Ragna Hennig-Larsen, Eidsvoll 1814}}
-'''Christian Adolph Diriks''' (født [[11. november]] [[1775]] i [[København]], død [[16. desember]] [[1837]] i [[Christiania]]) var jurist og politiker, og deltok på [[Riksforsamlingen]] i 1814. Han var sønn av skipsfører Boye Boyesen Dyriks og Marie Elisabeth Stoppel.
+'''[[Christian Adolph Diriks]]''' (født [[11. november]] [[1775]] i [[København]], død [[16. desember]] [[1837]] i [[Christiania]]) var jurist og politiker, og deltok på [[Riksforsamlingen]] i 1814.
+==Slekt og familie==
+Han var sønn av skipsfører [[Boye Boyesen Dyriks]] (1744–1780) og Marie Elisabeth Stoppel (d. 1797). Faren tilhørte slekta [[Diriks]].
+Omkring 1798 ble han gift med [[Marie Cathrine Tax]] (1772–1848), datter av gesvorner ved [[Kongsberg Sølvverk]] [[Brostrop Mathias Tax]] og [[Marthe Frederiksdatter Alsing]].
-== Liv ==
 Diriks begynte å studere i [[1790]] og ble cand. jur i [[1795]]. Fra [[1799]] arbeidet hans ved hof-og stadsretten i [[København]]. I [[1806]] ble Diriks ansatt som assessor i [[Kristiansand stiftsoverrett]]. I [[1809]] var han prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til [[Kristiansand]]. Diriks var [[Byfogder i Larvik|byfogd i Larvik]] og birkesorenskriver i [[Laurvigen grevskap]] [[1812]]-[[1815]].
-De 24 stemmeberettigede valgte ham til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet Diriks seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Diriks hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]].
+De 24 stemmeberettigede valgte ham til representant på Riksforsamlingen under et møte i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet Diriks seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Diriks hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]].
-Da det første [[Stortinget]] kom sammen i oktober [[1814]] møtte han som representant for [[Christiania]]. Diriks ble landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i Politidepartementet (I 1818 slått sammen med Justisdepartementet til Justis- og Politidepartementet). Dette embetet hadde Diriks fram til [[1826]], da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet). Dette departementet var Diriks sjef for fram til 1836. Da [[Herman Wedel Jarlsberg|grev Wedel-Jarlsberg]] ble stattholder måtte han søke avskjed.
+Da det første [[Stortinget]] kom sammen i oktober [[1814]], møtte han som representant for [[Christiania]]. Diriks ble landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i [[2. departement]], som hadde ansvar for justissaker, og ble med over i det nye [[Justisdepartementet]] fra 1819. Dette embetet hadde Diriks fram til [[1826]], da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet). Dette departementet var Diriks sjef for fram til 1836. Da [[Herman Wedel Jarlsberg|grev Wedel-Jarlsberg]] ble stattholder, måtte han søke avskjed.
+Han fikk rang av [[justisråd]] i 1812. I 1815 ble han ridder av [[Nordstjerneordenen]], og han ble samme år ordenskansler. I 1818 ble han kommandør av Nordstjerneordenen.
 Mot slutten av sitt liv var Diriks negativ til feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. En bauta av ham ble likevel avduket på Torget i Larvik [[17. mai]] [[1914]].
@@ Linje 15: / Linje 22: @@
 Christian Adolph Diriks var faren til fyrdirektøren og tegneren [[Carl Frederik Diriks]].
-[[Diriks vei]] i Byskogen har sitt navn etter ham.
+Diriks eide et hus i [[Feierrønningen]] i Larvik, omtrent hvor Brannvaktsgate 7 lå i [[2010]]. [[Diriks vei]] i Byskogen i [[Larvik]] har sitt navn etter ham. Også [[Diriks’ gate (Oslo)|Diriks’ gate]] i bydel St. Hanshaugen i Oslo er oppkalt etter ham.
-== Annet ==
+== Kilder ==
-Diriks eide et hus i [[Feierrønningen]] (omtrent hvor Brannvaktsgate 7 lå i [[2010]])
+*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016 Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914, 1ste bind biografier 1ste del A-K'', Kristiania 1914, s. 194-195.]
+*Langeland, A. St.: ''Larviks historie 2. bind: Byen, gårdene og menneskene omkring 1820'', Larvik 1953, s. 55.
+* {{Weidling 2000}}, s. 154.
-== Kilder ==
+==Eksterne lenker==
-*Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914'', Kristiania 1914
-*Langeland, A. St.: ''Larviks histore 2. bind: Byen, gårdene og menneskene omkring 1820'', Larvik 1953, s. 55
+* {{hbr1-1|pd00000008803065|Christian Adolph Diriks}}.
 {{DEFAULTSORT:Diriks, Christian Adolph}}
+[[Kategori:Personer]]
 [[Kategori:Eidsvollsmenn]]
 [[Kategori:Stortingspresidenter]]
-[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1814]]
+[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
 [[Kategori:Sorenskrivere]]
-[[Kategori:Personer fra Danmark]]
+[[Kategori:Dommere]]
-[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]]
+[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
-[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
+[[Kategori:Danmark]]
+[[Kategori:Larvik kommune]]
+[[Kategori:Oslo kommune]]
 [[Kategori:Fødsler i 1775]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1837]]