50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Satt inn illustrasjon) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (37 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Wollnick, | <onlyinclude> {{thumb høyre|Wollnick, Christian Hansen.JPG|Christian Hansen Wollnick |Kaare K. Kleppe - [[Stavanger museum]].}} | ||
'''[[Christian Hansen Wollnick]]''', (født 8. oktober [[1867]] i Rekkevik i [[Tjølling]], død 27. mars [[1936]] i [[Kristiansand]]) var en lærer | '''[[Christian Hansen Wollnick]]''', (født 8. oktober [[1867]] i [[Rekkevik]] i [[Tjølling]], død 27. mars [[1936]] i [[Kristiansand]]) var en lærer som ble vernepliktig offiser og journalist før han tok juridisk embetseksamen i 1895. Fra 27. februar [[1896]] ble han ansatt som dommerfullmektig hos sorenskriveren i [[Ringerike]]. Allerede 30. oktober samme året ble han fullmektig hos kriminaldommeren i [[Trondheim]]. Våren [[1897]] startet han som advokatfullmektig i [[Kristiansund]] og fikk bevilling som høyesterettsadvokat fra 12. januar [[1899]]. Imidlertid ble han best kjent som redaktør av avisa [[Møre Tidende]] mens han var i Kristiansund. Det skyldtes i første rekke hans mange konflikter med byens notabiliteter. Han ble fratatt stillingen både som fullmektig og redaktør, men startet egen advokatpraksis og sørget for å få kjøpt avisa. Karrieren førte ham til sist til Kristiansand, hvor han ble byskriver i [[1929]]. Wollnick var en sosialpolitisk ideologisk engasjert mann med sterke meninger – om blant annet kooperasjon og alkoholpolitikk, som dessuten var i besittelse av hva man kan kalle en sterkt utviklet rettferdssans. Men hans stridbare sinn førte ham opp i situasjoner som best kan karakteriseres som vanvittige.</onlyinclude> | ||
== Barndom – ungdom == | == Barndom – ungdom == | ||
{{thumb høyre|Gonveien 42-red.jpg|Nåværende Gonveien 42, tidligere bruk nr. 15 under garden Rekkevik var Christian Hansen Wollnicks barndomshjem|Ester Haugvaldstad Aarsten|2001}} | |||
Wollnicks foreldre var skipskaptein Ludvig Hanssen Rekkevik (18. desember 1840-30. oktober 1903) og hustru Christiane Helene Hansen Gon (14. april 1840-14. november 1927), som i henhold til folketellingen for [[Tjølling kommune]] i [[1865]], ennå ikke var gift. | Wollnicks foreldre var skipskaptein Ludvig Hanssen Rekkevik (18. desember 1840-30. oktober 1903) og hustru Christiane Helene Hansen Gon (14. april 1840-14. november 1927), som i henhold til folketellingen for [[Tjølling kommune]] i [[1865]], ennå ikke var gift. | ||
Utover hans fødselsdato; som enten var 8. oktober 1867, slik Magnus Mardal forteller i «Norges prokuratorer, 3» i: ''Sakførere og advokater'' side 166, [[Oslo]] 1984, og som han muligvis har hentet fra boka om ''Studenterne fra 1885'', som kom ut i [[1910]], eller at det på gravstøtta hans i Kristiansand står at han var født i 1868 – så | Utover hans fødselsdato; som enten var 8. oktober 1867, slik Magnus Mardal forteller i «Norges prokuratorer, 3» i: ''Sakførere og advokater'' side 166, [[Oslo]] 1984, og som han muligvis har hentet fra boka om ''Studenterne fra 1885'', som kom ut i [[1910]], eller at det på gravstøtta hans i Kristiansand står at han var født i 1868 – så vet man lite om hans barndom. | ||
Han tok artium ved Fredrikshalds off. skole med laud i 1885. | Barndomshjemmet var bruk nr. 15 under garden Rekkevik, nåværende [[Gonveien]] 42. | ||
Han tok artium ved Fredrikshalds off. skole med laud i 1885. «Andeneksamen» (forberedende prøve ved universitetet) tok han i juni [[1888]] med laud præceteris. | |||
== Navnet == | == Navnet == | ||
{{thumb|Christian Hansen dødsannonse.jpg|Dødsannonse for Christian Hansen, farfar til Christian Hansen Wollnick innrykket i ''[[Jarlsberg og Larviks Amtstidende]]'' av enken Christiane Margrethe Christiansdatter Hansen, f. Wollnick, den 14.09.1889.}} | |||
Christians far, Ludvig, benyttet i likhet med sin far, etternavnet Hanssen ved folketellingen i 1865. På familiegravstedet i Tjølling har Ludvig Hanssen fått familienavnet Rekkevik. Dette må enten ha vært et steds- eller gårdsnavn, ettersom vi også har sett at Christian Hansen Wollnick er oppgitt å være født i Rekkevik. Hans mor står derimot, kun oppført med etternavnet Hanssen på nevnte gravminne. <!-- Wollnick-navnet er da heller ikke forklart i noen av de kildene vi har hatt tilgjengelig – utover kirkeboka for Tjølling, som forteller at han ble døpt i [[Tjølling kirke]] den 9. februar 1868, med navnet Christian Hansen Volnick. --> Ludvig Hansens mor, altså Christian Hansen Wollnicks farmor, var Christiane Margrethe Christiansdatter Wollnick, født 31. mai 1811 som femte barn av Christian Wolnik, og Maren Christine Hansdatter Tagtved (født 1778). Det er foreløpig usikkert hvilken forbindelse, om noen, det er til Wollnick/Wöllner-familien som på 1700-tallet befant seg på [[Kongsberg]]. | |||
== Militær karriere == | == Militær karriere == | ||
Wollnick gikk [[Krigsskolen]]s nederste avdeling i 1888 (infanterilinja), som gjorde ham til vernepliktig offiser. I [[1894]] ble han premierløytnant og i [[1903]] kaptein. I 1905 var han utkommandert som konstituert sjef for Fjordene bataljon. | |||
== Lærer, filosof, teolog, pressemann og jurist == | == Lærer, filosof, teolog, pressemann og jurist == | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
{{thumb høyre|Reist av Einar Larsens Minde i 1917.jpg|Bautaen over Wollnicks første svigerfar, Einar Larsen|Ukjent - Dis Norge.}} | {{thumb høyre|Reist av Einar Larsens Minde i 1917.jpg|Bautaen over Wollnicks første svigerfar, Einar Larsen|Ukjent - Dis Norge.}} | ||
Fra Trondheim reiste han til Kristiansund og ble advokatfullmektig hos den 34 år gamle advokat [[John K. G. Thorkelson]], opprinnelig fra [[Kolvereid]] i ytre [[Namdalen]]. I 1898 fikk Wollnick egen advokatbevilling og 12. januar 1899 fikk han bevilling som overrettssakfører og praktiserte i Kristiansund til [[1904]]. 10. september 1899 ble han gift med Gyda Eline Larsen (1868-[[1919]]), datter av Einar og Emilie Larsen. I denne forbindelse er det av interesse at kontorist [[Einar Larsen (1840-1900)|Einar Larsen]] (1840-1900) var en av de mest framtredende avholdsfolkene i Kristiansund, og at hans åndsfrender i [[IOGT]] fikk reist en bauta på [[Goma gravsted]] i [[1917]], samt at losjen «[[Einar Larsens Minde]]» nettopp tok hans navn som sitt. | Fra Trondheim reiste han til Kristiansund og ble advokatfullmektig hos den 34 år gamle advokat [[John K. G. Thorkelson]], opprinnelig fra [[Kolvereid]] i ytre [[Namdalen]]. I 1898 fikk Wollnick egen advokatbevilling og 12. januar 1899 fikk han bevilling som overrettssakfører og praktiserte i Kristiansund til [[1904]]. 10. september 1899 ble han gift med Gyda Eline Larsen (1868-[[1919]]), datter av Einar og Emilie Larsen. I denne forbindelse er det av interesse at kontorist [[Einar Larsen (1840-1900)|Einar Larsen]] (1840-1900) var en av de mest framtredende avholdsfolkene i Kristiansund, og at hans åndsfrender i [[IOGT]] fikk reist en bauta på [[Goma gravsted]] i [[1917]], samt at losjen «[[Einar Larsens Minde]]» nettopp tok hans navn som sitt. | ||
I 1904 reiste han til Kristiania hvor han hadde egen praksis fra 1904 til [[1909]]. | I 1904 reiste han til Kristiania hvor han hadde egen praksis fra 1904 til [[1909]]. | ||
| Linje 29: | Linje 32: | ||
I 1909 ble han redaktør av Kristiansand-avisa ''[[Sørlandets Socialdemokrat]]''. Etter et par år i redaktørstolen; i [[1911]], sluttet han og tok opp sin tidligere geskjeft som sakfører, men fortsatt i Kristiansand. | I 1909 ble han redaktør av Kristiansand-avisa ''[[Sørlandets Socialdemokrat]]''. Etter et par år i redaktørstolen; i [[1911]], sluttet han og tok opp sin tidligere geskjeft som sakfører, men fortsatt i Kristiansand. | ||
Her ble han også engasjert i lokalpolitikken og innvalgt i bystyret. Fra [[1917]] ble han byens kinodirektør ette at kommunen hadde kjøpt opp to av de private foretakene som drev i egnede lokaler. Denne stillingen hadde han til i 1922, og var også medlem av [[Kommunale Kinematografers Landsforbund]]. | |||
Så spriker kildene litt igjen; Magnus Mardal forteller at han ble politifullmektig i Kristiansand fra 1919, mens [[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste]]s nettside forteller at han begynte i denne stillingen den 21. juli [[1921]]. Men alle er enige om er at han fikk stillingen som byskriver i [[Kristiansand kommune]] fra 2. august [[1929]] – en stilling han hadde fram til sin død den 27. mars 1936 etter et kort sykeleie. Imidlertid døde hans kone Gyda allerede den 19. mai 1919. Og 24. januar [[1923]] ble han gift med Borghild Santine Thodal (1888-1832), datter av kjøpmann Waldemar Angell Petersen (Thodal) og hustru Anna Christine Arntzen. | Så spriker kildene litt igjen; Magnus Mardal forteller at han ble politifullmektig i Kristiansand fra 1919, mens [[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste]]s nettside forteller at han begynte i denne stillingen den 21. juli [[1921]]. Men alle er enige om er at han fikk stillingen som byskriver i [[Kristiansand kommune]] fra 2. august [[1929]] – en stilling han hadde fram til sin død den 27. mars 1936 etter et kort sykeleie. Imidlertid døde hans kone Gyda allerede den 19. mai 1919. Og 24. januar [[1923]] ble han gift med Borghild Santine Thodal (1888-1832), datter av kjøpmann Waldemar Angell Petersen (Thodal) og hustru Anna Christine Arntzen. | ||
| Linje 44: | Linje 49: | ||
Men den gode Wollnick hadde fått tid til så meget mer. | Men den gode Wollnick hadde fått tid til så meget mer. | ||
På slutten av 1890-åra ville Pakkhusarbeiderne i Kristiansund starte egen fagforening, og 17. desember 1899 ble [[Pakkhusarbeiderforeningen «Fosna»]] stiftet på et godt besøkt møte i [[Kristiansund Arbeidersamfund]]. Redaktør og advokat Wollnick var tillyst som foredragsholder omkring «bryggearbeidernes livsinteresser», men da han meldte forfall, ble det den lokale kåpefabrikant, [[Iver Grønningsæter]] (f 1846 i Nøstalen) som holdte foredraget. Men ved at Wollnick var annonsert som taler, så ga det ham et rykte han seinere fikk flere vansker med. Blant annet ble han i avisa ''[[Romsdalsposten]]'' ansvarliggjort for den streiken som «Fosna» vedtok på sitt møte den 9. juni 1901 og som ble iverksatt åtte dager seinere. Foreningen sendte seinere et skriv til ''Romsdalsposten''s redaksjon hvor de klargjorde at «Arbeidets nedleggelse er besluttet av foreningen, og at redaktør Wollnick oss bekjendt direkte eller indirekte intet har hatt med den saken å gjøre, samt at han ikke til noen av oss har uttalt eller antydet at politiet var pliktig å stå på vår side og forhindre at våre plasser ender streiken ikke kunde optas». | |||
=== ''Møre Tidende'' === | === ''Møre Tidende'' === | ||
| Linje 131: | Linje 138: | ||
*og satt kl 1000 den 16. januar – til kl 1430 – satt kl 1700 til kl 1945 | *og satt kl 1000 den 16. januar – til kl 1430 – satt kl 1700 til kl 1945 | ||
*og satt kl 1000 den 18. januar til kl 1400 – satt kl 1700 til kl 2000 | *og satt kl 1000 den 18. januar til kl 1400 – satt kl 1700 til kl 2000 | ||
*satt kl 0945 den 19. | *satt kl 0945 den 19. januar 1900 til kl 1400 | ||
*satt kl 1000 den 20. januar – til dommen falt kl 2100 | *satt kl 1000 den 20. januar – til dommen falt kl 2100 | ||
| Linje 193: | Linje 200: | ||
Ingen av innleggene falt i særlig god jord hos redaktør Wollnick, som i klare og utvetydelige ordelag gikk til forsvar av reformer i folkeskolenes undervisningsplaner, men slett ikke i tråd med talernes paroler om å innskrenke skoletiden. Tvert imot; han ba folk som interesserte seg for folkets «sedelige, sosiale og økonomiske utvikling om å nedlegge protest mot denne måte å møte skolereformene på. Det burde etter Wollnicks oppfatning heller satses på en utvidelse av lesetiden i folkeskolen – fra 19 til for eksempel 21 uker. Ja, han var heller ikke fremmed for å utvide timetallet i kristendomsfaget, slik at det også kunne bli plass til det han betegnet som «kristendommens samfunnslære», som han så i sammenheng med historiefaget og dets store fokus på de nordiske kriger, som han mente heller burde ha fokus på hva [[Norden]]s folk opp gjennom tidene hadde samvirket om. | Ingen av innleggene falt i særlig god jord hos redaktør Wollnick, som i klare og utvetydelige ordelag gikk til forsvar av reformer i folkeskolenes undervisningsplaner, men slett ikke i tråd med talernes paroler om å innskrenke skoletiden. Tvert imot; han ba folk som interesserte seg for folkets «sedelige, sosiale og økonomiske utvikling om å nedlegge protest mot denne måte å møte skolereformene på. Det burde etter Wollnicks oppfatning heller satses på en utvidelse av lesetiden i folkeskolen – fra 19 til for eksempel 21 uker. Ja, han var heller ikke fremmed for å utvide timetallet i kristendomsfaget, slik at det også kunne bli plass til det han betegnet som «kristendommens samfunnslære», som han så i sammenheng med historiefaget og dets store fokus på de nordiske kriger, som han mente heller burde ha fokus på hva [[Norden]]s folk opp gjennom tidene hadde samvirket om. | ||
{{thumb høyre|Sofus Bugge.jpg|Professor Sofus Bugge som var tilnærmet sambygding med Wollnick fikk stor fagnad i Samvirke nr 1-2 i 1903.|Skannet av Gunnar E. Kristiansen}} | |||
Men skolesaken kom igjen i flere artikler; blant annet ble det sakset et inserat fra [[John Søyland]]s penn som hadde stått i ''[[Skolebladet]]'', der han gikk i rette med dem som ikke var villige til å inndele elever etter arbeidsevnen, for slik å gi alle det beste grunnlag å gå videre på. | Men skolesaken kom igjen i flere artikler; blant annet ble det sakset et inserat fra [[John Søyland]]s penn som hadde stått i ''[[Skolebladet]]'', der han gikk i rette med dem som ikke var villige til å inndele elever etter arbeidsevnen, for slik å gi alle det beste grunnlag å gå videre på. | ||
=== Nordisk samvirke === | === Nordisk samvirke === | ||
Viktigheten av å bygge ut samvirket i Norden ble behandlet i en egen artikkel skrevet av lingvisten, runeforskeren, folkloristen og folkeminnesamleren, professor [[ | Viktigheten av å bygge ut samvirket i Norden ble behandlet i en egen artikkel skrevet av lingvisten, runeforskeren, folkloristen og folkeminnesamleren, professor [[Sophus Bugge]]. Dette var det samme foredraget han hadde holdt i [[Studentersamfunnet i Oslo|Studentersamfunnet]] 7. februar 1903, som han avsluttet med den bramfulle appell om ikke å bebreide, ei heller beklage, men heller gjøre noe! | ||
=== Bolig === | === Bolig === | ||
| Linje 218: | Linje 225: | ||
Kildene spriker noe om når Wollnick reiste fra Kristiansund. Noen hevder 1903 og andre sier 1904. Med anvendt logikk går vi ut fra at det var i 1904, med den begrunnelse at han sto på valglista til Kristiansunds Arbeiderparti til kommunevalget som skulle finne sted i desember 1904. Det er derfor stor sannsynlighet for at nominasjonsprosessene der neppe var ferdige før ut på sommeren samme året. Dernest kan vi tenke oss at han neppe reiste fra sin høygravide kone Gyda og parets to eldste barn. Gyda nedkom med Ludvig den 16.april 1904 i Kristiansund. | Kildene spriker noe om når Wollnick reiste fra Kristiansund. Noen hevder 1903 og andre sier 1904. Med anvendt logikk går vi ut fra at det var i 1904, med den begrunnelse at han sto på valglista til Kristiansunds Arbeiderparti til kommunevalget som skulle finne sted i desember 1904. Det er derfor stor sannsynlighet for at nominasjonsprosessene der neppe var ferdige før ut på sommeren samme året. Dernest kan vi tenke oss at han neppe reiste fra sin høygravide kone Gyda og parets to eldste barn. Gyda nedkom med Ludvig den 16.april 1904 i Kristiansund. | ||
Han startet på ny advokatpraksis og skal ha drevet denne til i 1909, da han fikk stillingen som redaktør i Sørlandets Socialdemokrat i Kristiansand. Men igjen spriker kildene litt: I boka ''Studenterne fra 1885'' sies det at han «drev sakførervirksomhet; kjøpte derpaa gaarden Falkensten ved [[Horten]], men reiste etter en tids forløp til Kristiansand». Selv om vi ikke har funnet prov på påstanden om kjøpet av [[Falkensten]], kan jo dette meget vel ha skjedd, særlig etter som det i nekrologen over ham i avisa ''[[Fædrelandsvennen]]'' 27. mars 1936 står at han mellom sine venner i Kristiansand ble kalt «Fyrsten av Falkensten». | Han startet på ny advokatpraksis og skal ha drevet denne til i 1909, da han fikk stillingen som redaktør i Sørlandets Socialdemokrat i Kristiansand. Men igjen spriker kildene litt: I boka ''Studenterne fra 1885'' sies det at han «drev sakførervirksomhet; kjøpte derpaa gaarden Falkensten ved [[Horten]], men reiste etter en tids forløp til Kristiansand». Selv om vi ikke har funnet prov på påstanden om kjøpet av [[Falkensten (bygd)|Falkensten]], kan jo dette meget vel ha skjedd, særlig etter som det i nekrologen over ham i avisa ''[[Fædrelandsvennen]]'' 27. mars 1936 står at han mellom sine venner i Kristiansand ble kalt «Fyrsten av Falkensten». | ||
Under alle omstendigheter synes det klargjort at han forlot Kristiania i 1909. | Under alle omstendigheter synes det klargjort at han forlot Kristiania i 1909. | ||
| Linje 228: | Linje 235: | ||
Tidligere har vi sett glimt fra hans engasjement for folkeskolen, og fra [[1917]] og i flere år framover var han medlem av skolestyret i Kristiansand, hvorav seks år som formann. | Tidligere har vi sett glimt fra hans engasjement for folkeskolen, og fra [[1917]] og i flere år framover var han medlem av skolestyret i Kristiansand, hvorav seks år som formann. | ||
Dette er også sammenfallende med at han ble byens kinodirektør; tross ''[[Fædrelandsvennen]]''s påstand om at overrettssakføreren var som en ulv i fåreklær, med sin bakgrunn som «en fremtredende mann i sosialistenes mest radikale fløy». Imidlertid gikk det med Wollnick, som med flere fremtredende menn innen Arbeiderpartiet, da debatten om Moskva-tesene toppet seg i 1920-åra, meldte han seg ut av DNA. | |||
{{thumb høyre|Christian Hansen Wollnick.jpg|Politifullmektig Wollnick - i kjent positur i Kristiansand.|Ukjent - Skannet fra boka ''Kristiansands historie : 1914-1945''.}} | |||
I [[1919]] ble han politifullmektig i Kristiansand, men alt tyder på at han ikke tiltrådte i den stillingen før 21. juli [[1921]], idet han satt på Stortinget som Arbeiderpartiets representant fra valgkretsen «Baneheien» fra 1919 til 1921. Her var han formann i Stortingets interparlamentariske gruppe, og møtte som delegat ved de interparlamentariske møter i Stockholm i 1919 og i Kristiania i [[1920]]. Han var også medlem av utenrikskommisjonen av 1920. | I [[1919]] ble han politifullmektig i Kristiansand, men alt tyder på at han ikke tiltrådte i den stillingen før 21. juli [[1921]], idet han satt på Stortinget som Arbeiderpartiets representant fra valgkretsen «Baneheien» fra 1919 til 1921. Her var han formann i Stortingets interparlamentariske gruppe, og møtte som delegat ved de interparlamentariske møter i Stockholm i 1919 og i Kristiania i [[1920]]. Han var også medlem av utenrikskommisjonen av 1920. | ||
På et tidspunkt skal han også ha blitt konstituert som politimester, noe avisa [[Tidens Tegn]] fant særs ubehagelig, for - «(…) om ikke Wollnick er bolsjevik, står han med det ene ben i deres leir som vil omstyrte samfunnet». | |||
I perioden 1919-[[1925]] var han medlem av Kristiansand bystyre. Uten at vi vet hvilken valgliste han hadde stått på, er det vel ikke så reint galt å anta at det var Arbeiderpartiet. Det er også godtgjort at han hadde mange kommunale verv. | I perioden 1919-[[1925]] var han medlem av Kristiansand bystyre. Uten at vi vet hvilken valgliste han hadde stått på, er det vel ikke så reint galt å anta at det var Arbeiderpartiet. Det er også godtgjort at han hadde mange kommunale verv. | ||
2. august [[1929]] ble han utnevnt til byskriver i Kristiansand, og dette ble hans stilling fram til hans død i 1936. | 2. august [[1929]] ble han utnevnt til byskriver i Kristiansand, og dette ble hans stilling fram til hans død i 1936. Wollnick deltok ellers med alle sanser åpne for byens utvikling, og allerede i 1934, under debattene mellom Kristiansand og [[Arendal]] om hvem som skulle få [[Sørlandet]]s flyplass, fremmet han forslag om å legge flyplassen i [[Tveit]]. | ||
[[Riksmålsforbundet]] fikk også nyte godt av Wollnicks arbeidskraft. Han satt som formann i [[Riksmålsforeningen i Kristiansand]] og var medlem av Riksmålsforbundets sentralstyre i tre år. | [[Riksmålsforbundet]] fikk også nyte godt av Wollnicks arbeidskraft. Han satt som formann i [[Riksmålsforeningen i Kristiansand]] og var medlem av Riksmålsforbundets sentralstyre i tre år. | ||
| Linje 240: | Linje 249: | ||
== Teatralsk i 1934 == | == Teatralsk i 1934 == | ||
Da [[Einar Rose]] gjestet Kristiansand med sin Scala-revy seinhøstes [[1934]] framførte [[ | Da [[Einar Rose]] gjestet Kristiansand med sin [[Scala|Scala-revy]] seinhøstes [[1934]] framførte [[Ingeborg Bergit Soot (1895–1958)|Ingeborg Bergit «Botten» Soot]] en av sine tidstypiske og politisk orienterte viser – om hakekorset. Den ble for sterk for Wollnick som nok ikke så det som scenografi og tekst ville tegne av en bevegelse som allerede var på god vei til å bli skikkelig farlig. | ||
For, som sagt; Wollnick hadde en annen oppfatning. Etter en tid avbrøt han henne med dette utbruddet: «Hold kjeft! Vekk fra scenen! Løgn! Vekk med løgnersken!». Etter at både jubel og pipekonsert var avtatt noe fortsetter han: «Jeg er byskriver i Kristiansand og hun skal vekk fra scenen». Politiet ankom så og forsøkte å snakke fornuft med Wollnick, men han ville fram og kaste den formastelige revyartisten ut – av scenen og Kristiansand, kunne det late til. Da ankom politimesteren som ba Wollnick om å forsvinne. Da Einar Rose trådte fram, smilende i sin morgenkåpe, blir også han bedt om å holde munn. Etter at Wollnick mer eller mindre var geleidet ut fikk Rose fortsette. Han orienterer blant annet om teaterregler som kan gi økonomisk ansvar til den som avbryter/hindrer forestillinger, hvorpå fr. Soot sang et vers til og ble lønnet med stormende bifall. | For, som sagt; Wollnick hadde en annen oppfatning. Etter en tid avbrøt han henne med dette utbruddet: «Hold kjeft! Vekk fra scenen! Løgn! Vekk med løgnersken!». Etter at både jubel og pipekonsert var avtatt noe fortsetter han: «Jeg er byskriver i Kristiansand og hun skal vekk fra scenen». Politiet ankom så og forsøkte å snakke fornuft med Wollnick, men han ville fram og kaste den formastelige revyartisten ut – av scenen og Kristiansand, kunne det late til. Da ankom politimesteren som ba Wollnick om å forsvinne. Da Einar Rose trådte fram, smilende i sin morgenkåpe, blir også han bedt om å holde munn. Etter at Wollnick mer eller mindre var geleidet ut fikk Rose fortsette. Han orienterer blant annet om teaterregler som kan gi økonomisk ansvar til den som avbryter/hindrer forestillinger, hvorpå fr. Soot sang et vers til og ble lønnet med stormende bifall. | ||
| Linje 257: | Linje 266: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Fuglum, Per: ''Kampen om alkoholen i Norge 1816-1904'', Oslo, Bergen, Tromsø 1972 | *Aspen, Johs.: ''Pakkhusarbeiderforeningen «FOSNA» 1899 – 17. september – 1939: En historisk oversikt over foreningens virke i 40 år'', Kristiansund N. [[1939]] | ||
*Mardal, Magnus: «Norges prokuratorer, 3» i: ''Sakførere og advokater'' s. 166, Oslo 1984 | *Fuglum, Per: ''Kampen om alkoholen i Norge 1816-1904'', Oslo, Bergen, Tromsø [[1972]] | ||
*Maakestad, J. E.: ''Referat af lagmandsretssag mod Redaktør og Overretssagfører Christian Hansen Wollnick, tiltalt for Ærekrænkelse mod Sorenskriver i Nordmøre Thomas Fasting'', Kristiansund 1900 | *[[Magnus A. Mardal|Mardal, Magnus]]: «Norges prokuratorer, 3» i: ''Sakførere og advokater'' s. 166, Oslo [[1984]] | ||
*Høeg, Tom Arbo: ''Norske aviser 1763-1969'', Oslo 1973 | *[[Maakestad, J. E.]]: ''Referat af lagmandsretssag mod Redaktør og Overretssagfører Christian Hansen Wollnick, tiltalt for Ærekrænkelse mod Sorenskriver i Nordmøre Thomas Fasting'', Kristiansund 1900 | ||
*Sverdrup, Henrik: ''Sverdrups bokhandel a/s, 100 år, 1874-1974'', Kristiansund 1974 | *[[Høeg, Tom Arbo]]: ''Norske aviser 1763-1969'', Oslo [[1973]] | ||
*Thomle, Erik Andreas: ''Studenterne fra 1885'', Kristiania 1910 | *Petersen, Alf: ''Den norske hærs vernepliktige officerer 1864-1933''. Oslo [[1936]] | ||
*Aass, Eivind: ''Kristiansunds historie : bind VI : byen som brant - Kristiansund 1900-1942'', Kristiansund 1991 | *Sverdrup, Henrik: ''Sverdrups bokhandel a/s, 100 år, 1874-1974'', Kristiansund [[1974]] | ||
*Thomle, Erik Andreas: ''Studenterne fra 1885'', Kristiania [[1910]] | |||
*Tønnessen, Joh. N.: ''Kristiansands historie : 1914-1945 : i krigens århundre'', Kristiansand 1974 | |||
*Aass, Eivind: ''Kristiansunds historie : bind VI : byen som brant - Kristiansund 1900-1942'', Kristiansund [[1991]] | |||
*Gravminner: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2368414 | *Gravminner: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2368414 | ||
*Gravminner: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2989007 | *Gravminner: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2989007 | ||
| Linje 269: | Linje 281: | ||
*Folketellingen for Kristiansund 1900 (John Thorkelson) | *Folketellingen for Kristiansund 1900 (John Thorkelson) | ||
*Tjølling kirkebok: http://www.vestfold-slekt.net/ Døpte 1683-1900 | *Tjølling kirkebok: http://www.vestfold-slekt.net/ Døpte 1683-1900 | ||
*''Fædrelandsvennen'' 27. mars 1936 og 17. august 1988 | *''Fædrelandsvennen'' 27. mars 1936 og 17. august [[1988]] | ||
*Larsen, Tor, Kristiansund - notat datert 5. mai 2013 | *Larsen, Tor, Kristiansund - notat datert 5. mai [[2013]] | ||
*[[Jørn Øyrehagen Sunde|Sunde, Jørn Øyrehagen]] – professor ved UiB - jurist – samtaler om straff og ytringsfrihet. | *[[Jørn Øyrehagen Sunde|Sunde, Jørn Øyrehagen]] – professor ved UiB - jurist – samtaler om straff og ytringsfrihet. | ||
{{DEFAULTSORT:Wollnick | ==Eksterne lenker== | ||
* {{hbr1-1|pf01036575019331|Christian Hansen Wollnick}} | |||
{{DEFAULTSORT:Wollnick, Christian Hansen}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Larvik kommune]] | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
| Linje 286: | Linje 302: | ||
[[Kategori:Redaktører]] | [[Kategori:Redaktører]] | ||
[[Kategori:Høyesterettsadvokater]] | [[Kategori:Høyesterettsadvokater]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | ||
[[Kategori:Lokalhistorikere]] | [[Kategori:Lokalhistorikere]] | ||
[[Kategori:Avholdsfolk]] | [[Kategori:Avholdsfolk]] | ||
[[Kategori:IOGT]] | [[Kategori:IOGT]] | ||
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]] | [[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Avholdsrørsla]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1867]] | [[Kategori:Fødsler i 1867]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1936]] | [[Kategori:Dødsfall i 1936]] | ||
[[Kategori:F2]] | |||
{{bm}} | |||