Skribenter
52 110
redigeringer
Satt inn illustrasjon
(Satt inn illustrasjon) |
(Satt inn illustrasjon) |
||
| Linje 193: | Linje 193: | ||
Ingen av innleggene falt i særlig god jord hos redaktør Wollnick, som i klare og utvetydelige ordelag gikk til forsvar av reformer i folkeskolenes undervisningsplaner, men slett ikke i tråd med talernes paroler om å innskrenke skoletiden. Tvert imot; han ba folk som interesserte seg for folkets «sedelige, sosiale og økonomiske utvikling om å nedlegge protest mot denne måte å møte skolereformene på. Det burde etter Wollnicks oppfatning heller satses på en utvidelse av lesetiden i folkeskolen – fra 19 til for eksempel 21 uker. Ja, han var heller ikke fremmed for å utvide timetallet i kristendomsfaget, slik at det også kunne bli plass til det han betegnet som «kristendommens samfunnslære», som han så i sammenheng med historiefaget og dets store fokus på de nordiske kriger, som han mente heller burde ha fokus på hva [[Norden]]s folk opp gjennom tidene hadde samvirket om. | Ingen av innleggene falt i særlig god jord hos redaktør Wollnick, som i klare og utvetydelige ordelag gikk til forsvar av reformer i folkeskolenes undervisningsplaner, men slett ikke i tråd med talernes paroler om å innskrenke skoletiden. Tvert imot; han ba folk som interesserte seg for folkets «sedelige, sosiale og økonomiske utvikling om å nedlegge protest mot denne måte å møte skolereformene på. Det burde etter Wollnicks oppfatning heller satses på en utvidelse av lesetiden i folkeskolen – fra 19 til for eksempel 21 uker. Ja, han var heller ikke fremmed for å utvide timetallet i kristendomsfaget, slik at det også kunne bli plass til det han betegnet som «kristendommens samfunnslære», som han så i sammenheng med historiefaget og dets store fokus på de nordiske kriger, som han mente heller burde ha fokus på hva [[Norden]]s folk opp gjennom tidene hadde samvirket om. | ||
{{thumb høyre|Sofus Bugge.jpg|Professor Sofus Bugge som var tilnærmet sambygding med Wollnick fikk stor fagnad i Samvirke nr 1-2 i 1903.|Skannet av Gunnar E. Kristiansen}} | |||
Men skolesaken kom igjen i flere artikler; blant annet ble det sakset et inserat fra [[John Søyland]]s penn som hadde stått i ''[[Skolebladet]]'', der han gikk i rette med dem som ikke var villige til å inndele elever etter arbeidsevnen, for slik å gi alle det beste grunnlag å gå videre på. | Men skolesaken kom igjen i flere artikler; blant annet ble det sakset et inserat fra [[John Søyland]]s penn som hadde stått i ''[[Skolebladet]]'', der han gikk i rette med dem som ikke var villige til å inndele elever etter arbeidsevnen, for slik å gi alle det beste grunnlag å gå videre på. | ||