Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Kjente byggverk: Immanuels) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
<onlyinclude>Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Oslo Børs fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838-1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840-1859, og Krohgstøtten Sykehus 1859. I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg.</onlyinclude> Utenfor Oslo har han bl.a. tegnet Latinskolen og Rådhuset i [[Halden]], Tollboden i [[Stavanger]] og trolig [[Kommisjonsgården]] og [[Rosinggården]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad]]. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet – omkring 80 kirker fra [[Halden]] til [[Kirkenes]]. | <onlyinclude>Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Oslo Børs fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838-1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840-1859, og Krohgstøtten Sykehus 1859. I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg.</onlyinclude> Utenfor Oslo har han bl.a. tegnet Latinskolen og Rådhuset i [[Halden]], Tollboden i [[Stavanger]] og trolig [[Kommisjonsgården]] og [[Rosinggården]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad]]. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet – omkring 80 kirker fra [[Halden]] til [[Kirkenes]]. | ||
De tidlige arbeidene til Grosch viser sterk innflytelse fra dansk klassisisme og læreren C.F. Hansen. Etter at han begynte arbeidet med Universitetsbygningene, ble han sterkt påvirket av den preussiske arkitekt Karl Friedrich Schinkel, som korrigerte fasadetegningene til dette hovedverket av Grosch. Etter 1840 begynte Grosch å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i sveitserstil med innslag av nygotikk og elementer fra norske stavkirker. | De tidlige arbeidene til Grosch viser sterk innflytelse fra dansk klassisisme og læreren [[Christian Frederik Hansen|C.F. Hansen]]. Etter at han begynte arbeidet med Universitetsbygningene, ble han sterkt påvirket av den preussiske arkitekt Karl Friedrich Schinkel, som korrigerte fasadetegningene til dette hovedverket av Grosch. Etter 1840 begynte Grosch å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i sveitserstil med innslag av nygotikk og elementer fra norske stavkirker. | ||
==Kjente byggverk== | ==Kjente byggverk== | ||