Skribenter
87 027
redigeringer
→Knudsens betydning
m (lenke) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Christian_Holtermann_Knudsen.jpg|Christian Holtermann Knudsen|Ukjent | <onlyinclude>{{thumb|Christian_Holtermann_Knudsen.jpg|Christian Holtermann Knudsen.|Ukjent}} | ||
'''[[Christian Holtermann Knudsen]]''' (født [[15. juli]] [[1845]] i [[Bergen]], død [[21. april]] [[1929]]) var [[typograf]], [[redaktør]] og [[politiker]]. Han representerte [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. Han var av fattig arbeiderslekt, gikk i typograflære, og drev eget trykkeri i [[Brugata (Oslo)|Brugata]] nr. [[Brugata 17 (Oslo)|17]] i [[Oslo|Kristiania]] fra [[1884]]. Han gikk aktivt inn i [[fagforening|fagbevegelsen]] for trykkeriarbeiderne i [[1872]], og grunnla både forløperen til [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] i [[1882]], forløperen til [[Dagsavisen|Arbeiderbladet]] i [[1884]], videre [[Den socialdemokratiske Forening]] i [[1885]], og [[Det norske Arbeiderparti|Det forenede norske Arbeiderparti]] i [[1887]]. Han var også den ledende kraft i maktovertakelsen i [[Oslo Arbeidersamfunn]], denne foreningen meldte overgang fra [[Venstre]] til [[Det norske Arbeiderparti]] i [[1893]]. Med ett skiftet da 5000 medlemmer partitilhørighet.</onlyinclude> | '''[[Christian Holtermann Knudsen]]''' (født [[15. juli]] [[1845]] i [[Bergen]], død [[21. april]] [[1929]]) var [[typograf]], [[redaktør]] og [[politiker]]. Han representerte [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. Han var av fattig arbeiderslekt, gikk i typograflære, og drev eget trykkeri i [[Brugata (Oslo)|Brugata]] nr. [[Brugata 17 (Oslo)|17]] i [[Oslo|Kristiania]] fra [[1884]]. Han gikk aktivt inn i [[fagforening|fagbevegelsen]] for trykkeriarbeiderne i [[1872]], og grunnla både forløperen til [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] i [[1882]], forløperen til [[Dagsavisen|Arbeiderbladet]] i [[1884]], videre [[Den socialdemokratiske Forening]] i [[1885]], og [[Det norske Arbeiderparti|Det forenede norske Arbeiderparti]] i [[1887]]. Han var også den ledende kraft i maktovertakelsen i [[Oslo Arbeidersamfunn]], denne foreningen meldte overgang fra [[Venstre]] til [[Det norske Arbeiderparti]] i [[1893]]. Med ett skiftet da 5000 medlemmer partitilhørighet.</onlyinclude> | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Christian Holtermann Knudsen fikk [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfunn]] over fra Venstre til Arbeiderpartiet i [[1893]]. Samtidig utvidet han sitt trykkeri og fikk blant annet anbudet på statens frimerketrykking. I [[1908]] var Knudsen gjeldfri og ble med tiden en mer velholden mann.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 42.</ref> Han tapte formannsstriden i partiet mot [[Ludvig Meyer]] i 1897 med én stemme, men fortsatte som sentral kraft i partiet og tok til orde for en knytning til Arbeiderpartiet da [[Landsorganisasjonen i Norge|Arbeidernes faglige Landsorganisasjon]] (LO) ble dannet i [[1899]] med Knudsen som ordstyrer. Knudsen kom denne høsten inn i Kristianias bystyre, og ble sittende der i 27 år til [[1926]]. Med årene vant han tverrpolitisk anerkjennelse for arbeidet i hovedstaden. | Christian Holtermann Knudsen fikk [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfunn]] over fra Venstre til Arbeiderpartiet i [[1893]]. Samtidig utvidet han sitt trykkeri og fikk blant annet anbudet på statens frimerketrykking. I [[1908]] var Knudsen gjeldfri og ble med tiden en mer velholden mann.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 42.</ref> Han tapte formannsstriden i partiet mot [[Ludvig Meyer]] i 1897 med én stemme, men fortsatte som sentral kraft i partiet og tok til orde for en knytning til Arbeiderpartiet da [[Landsorganisasjonen i Norge|Arbeidernes faglige Landsorganisasjon]] (LO) ble dannet i [[1899]] med Knudsen som ordstyrer. Knudsen kom denne høsten inn i Kristianias bystyre, og ble sittende der i 27 år til [[1926]]. Med årene vant han tverrpolitisk anerkjennelse for arbeidet i hovedstaden. | ||
Den nye partidannelsen i Norge ble uavvendelig etter at arbeidersamfundene og de nasjonale arbeidermøtene ble stadig mer Venstre-dominert ettersom sosialistene trakk seg ut. Først på [[1890-årene|1890-tallet]] vant det nye Arbeiderpartiet gradvis kampen om arbeidersamfundene, sterkt forløst gjennom Kristiania Arbeidersamfunds overgang i 1891, men i mange år fortsatt var det mye lokalt samarbeid mellom de to fløyene.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 34-36.</ref> Arbeiderpartiet stilte fortsatt ikke lister ved stortingsvalgene, og det taktiske forholdet til Venstre preget 1890-tallet. Egne lister i 1894 ble ingen suksess, inntektskravene førte fortsatt til at de fleste i den fattige del av arbeiderbevegelsen uansett ikke hadde stemmerett. Dessuten kom unionssaken mot Sverige etter hvert til å overskygge «arbeidersagen» og sosialismen, ved unionsoppløsningen satt presten [[Alfred Eriksen]] alene på Stortinget for Arbeiderpartiet. Holtermann Knudsen ble igjen valgt til partiformann i [[1900]], men ble kastet ved kampvotering mot [[Christopher Hornsrud]] etter tre år. Formannsvalget stod i realiteten mellom Hornsrud som i | Den nye partidannelsen i Norge ble uavvendelig etter at arbeidersamfundene og de nasjonale arbeidermøtene ble stadig mer Venstre-dominert ettersom sosialistene trakk seg ut. Først på [[1890-årene|1890-tallet]] vant det nye Arbeiderpartiet gradvis kampen om arbeidersamfundene, sterkt forløst gjennom Kristiania Arbeidersamfunds overgang i 1891, men i mange år fortsatt var det mye lokalt samarbeid mellom de to fløyene.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 34-36.</ref> Arbeiderpartiet stilte fortsatt ikke lister ved stortingsvalgene, og det taktiske forholdet til Venstre preget 1890-tallet. Egne lister i 1894 ble ingen suksess, inntektskravene førte fortsatt til at de fleste i den fattige del av arbeiderbevegelsen uansett ikke hadde stemmerett. Dessuten kom unionssaken mot Sverige etter hvert til å overskygge «arbeidersagen» og sosialismen, ved unionsoppløsningen satt presten [[Alfred Eriksen]] alene på Stortinget for Arbeiderpartiet. Holtermann Knudsen ble igjen valgt til partiformann i [[1900]], men ble kastet ved kampvotering mot [[Christopher Hornsrud]] etter tre år. Formannsvalget stod i realiteten mellom Hornsrud som i [[stortingsvalget 1903]] ville stille lister sammen med Venstre, og Knudsen som ønsket rene Arbeiderparti-lister. | ||
===Sosialistisk parlamentarisme=== | ===Sosialistisk parlamentarisme=== | ||
Etter det nedslående 1903-valget søkte Knudsen revansje mot Venstre-samarbeidet ved landsmøtet i 1904, men ble igjen nedstemt. Arbeiderpartiet støttet kravet om unionsoppløsning for å få det av veien slik at de sosiale spørsmål igjen kunne komme i forgrunnen.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 40.</ref> Svenskenes arbeiderleder [[Hjalmar Branting]] støttet også unionsoppløsningen. Under den interne partistriden om man måtte forberede seg på kamp mot den svenske overmakten eller skulle stole fullt på klassealliansen med den svenske arbeiderbevegelsen, ble Holtermann Knudsens støtte til folkevæpning nedstemt på partilandsmøtet i [[1906]], hvor flertallet vedtok [[pasifisme]]. Likevel ble Knudsen nestformann i partiet samme år, og inntok [[Stortinget]] som representant for første gang i | Etter det nedslående 1903-valget søkte Knudsen revansje mot Venstre-samarbeidet ved landsmøtet i 1904, men ble igjen nedstemt. Arbeiderpartiet støttet kravet om unionsoppløsning for å få det av veien slik at de sosiale spørsmål igjen kunne komme i forgrunnen.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 40.</ref> Svenskenes arbeiderleder [[Hjalmar Branting]] støttet også unionsoppløsningen. Under den interne partistriden om man måtte forberede seg på kamp mot den svenske overmakten eller skulle stole fullt på klassealliansen med den svenske arbeiderbevegelsen, ble Holtermann Knudsens støtte til folkevæpning nedstemt på partilandsmøtet i [[1906]], hvor flertallet vedtok [[pasifisme]]. Likevel ble Knudsen nestformann i partiet samme år, og inntok [[Stortinget]] som [[Stortingsvalget 1906|representant for første gang i 1906]], her ble han parlamentarisk leder fra første stund. | ||
I [[1911]] overtok Holtermann Knudsen for tredje gang som Arbeiderpartiets formann, ved opprykk etter [[Oscar Nissen]]s død. Han fortsatte motstrebende som formann etter at partiet mot Knudsen og Jeppesens advarsler vedtok totalavhold i [[1912]]. Han ville frasi seg stortingsplassen men ble renominert og fikk først trekke seg i [[1915]], samme år som han fylte 70 år. Tre år senere opplevde han radikaliseringen som gjorde opprør mot den parlamentariske tradisjonen på påskelandsmøtet i [[1918]] – hvor den revolusjonære [[Kyrre Grepp|Grepp]]-[[Martin Tranmæl|Tranmæl]]-fløyen vant flertall, men Knudsen ble igjen valgt inn i sentralstyret i [[1920]] som eneste representant for den «gamle» fløyen, 75 år gammel. | I [[1911]] overtok Holtermann Knudsen for tredje gang som Arbeiderpartiets formann, ved opprykk etter [[Oscar Nissen]]s død. Han fortsatte motstrebende som formann etter at partiet mot Knudsen og Jeppesens advarsler vedtok totalavhold i [[1912]]. Han ville frasi seg stortingsplassen men ble renominert og fikk først trekke seg i [[1915]], samme år som han fylte 70 år. Tre år senere opplevde han radikaliseringen som gjorde opprør mot den parlamentariske tradisjonen på påskelandsmøtet i [[1918]] – hvor den revolusjonære [[Kyrre Grepp|Grepp]]-[[Martin Tranmæl|Tranmæl]]-fløyen vant flertall, men Knudsen ble igjen valgt inn i sentralstyret i [[1920]] som eneste representant for den «gamle» fløyen, 75 år gammel. | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
Knudsen var [[stortinget|stortingsrepresentant]] fra [[1906]] til [[1915]]. I denne egenskap var han [[parlamentarisk leder]] for [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiets]] stortingsgruppe [[1906]]–[[1909]] og [[1913]]–[[1915]], og var forøvrig medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre [[1887]]–[[1918]] og [[1919]]–[[1924]]. | Knudsen var [[stortinget|stortingsrepresentant]] fra [[1906]] til [[1915]]. I denne egenskap var han [[parlamentarisk leder]] for [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiets]] stortingsgruppe [[1906]]–[[1909]] og [[1913]]–[[1915]], og var forøvrig medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre [[1887]]–[[1918]] og [[1919]]–[[1924]]. | ||
Videre var Christian Holtermann Knudsen medlem av [[Den | Videre var Christian Holtermann Knudsen medlem av [[Den norske Nobelkomite|Nobelkomiteen]] [[15. mars]] [[1924]] - [[31. desember]] [[1924]], samt varamedlem i Nobelkomiteen [[30. juni]] [[1913]] - [[15. mars]] [[1924]] og [[1. januar]] [[1925]] - [[31. desember]] [[1927]]. | ||
== Se også == | |||
*[[Holtermann Knudsens gate]] | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 74: | Linje 77: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Ap-politikere]] | [[Kategori:Ap-politikere]] | ||
[[Kategori:Partiledere]] | |||
[[Kategori:Redaktører]] | [[Kategori:Redaktører]] | ||
[[Kategori:Typografer]] | [[Kategori:Typografer]] | ||
| Linje 79: | Linje 83: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1929]] | [[Kategori:Dødsfall i 1929]] | ||
[[Kategori:Nobelprisen]] | [[Kategori:Nobelprisen]] | ||
{{f1}} | {{f1}}{{bm}} | ||