Christian Julius Demant: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Demant sies å være en av de første som på Sørlandet eksperimenterte med [[daguerreotypering]], noe som han (dyktig som han var) sikkert hadde tilegnet seg ved selvstudium. | Demant sies å være en av de første som på Sørlandet eksperimenterte med [[daguerreotypering]], noe som han (dyktig som han var) sikkert hadde tilegnet seg ved selvstudium. | ||
En dag skulle han for første gang vise sine svenner hva han hadde laget av bilder, men ble meget forbauset da bildene var forsvunnet, han hadde glemt at de måtte fikseres. Etter dette laget han meget gode daguerreotypier. Noen av dem kan dateres til 1848-50. Etter konens død solgte han sin eiendom i Grimstad og flyttet tilbake til Danmark hvor han døde i København i 1866. Ved sin død ble han omtalt som forhenværende kjøpmann, og i 1863 var han også omtalt som skipsreder. | En dag skulle han for første gang vise sine svenner hva han hadde laget av bilder, men ble meget forbauset da bildene var forsvunnet, han hadde glemt at de måtte fikseres. Etter dette laget han meget gode daguerreotypier. | ||
Langraff forteller det samme i Grimstadslægter slik: "Der fortælles, hvorldes han under disse sine forsøg en Dag seiersstolt kaldte en Forbipasserende ind: "Kom nu, skal du se, jeg harr faaet det til!" og hvor fortvivlet flau han blev, da den fremtagne Plade slet intet mere vilde vise." | |||
Noen av dem kan dateres til 1848-50. Etter konens død solgte han sin eiendom i Grimstad og flyttet tilbake til Danmark hvor han døde i København i 1866. Ved sin død ble han omtalt som forhenværende kjøpmann, og i 1863 var han også omtalt som skipsreder. | |||
Det er nevnt at hans fotoarkiv ble overtatt av [[Martha Myhrslo]] og [[Ivar Fløistad]]. | Det er nevnt at hans fotoarkiv ble overtatt av [[Martha Myhrslo]] og [[Ivar Fløistad]]. | ||
Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 09:05
Christian Julius Demant (født 1799 i Odense, død 1866 i København) var fotograf i Grimstad.
Om Christian Julius Demant
Han kom til Grimstad fra Danmark i 1820 og ble liggende syk i fru Falkenbergs hotell, hvilket resulterte i giftermål, selv om han var meget yngre.
Sommeren 1821 finner vi han som "anmeldt Reisende" i Kristiania. 21. juli kommer han fra Grimstad og tar inn hos baker J. Hauland.[1] I 1836 finner vi ham også på besøk i Christiania. 9. mai ankommer han med Dampskibet Constitutionen og tar inn hos Mad. Corneliussen.[2] 18. september 1838 ankommer han igjen Christiania med DS Constitutionen. Demant omtales da som Mecanicus Demant "fra Hesnes".[3] I 1820-1840-årene finner vi mange spor at han hadde flere årlige turer til Christiania.
Landgraff skriver i Grimstadslægter s100: "Toldkontrollør Hans Holst, f. 1739, d. 1800, var Eier af et ældre Hus, hvor nu Skrædder Bandelins Hus staar, Nr. 28 ved Kirkegaden. ... den tredje, Birgitte Sofie, f. 1779 i Holmestrand, blev gift med Kjøbmand i Grimstad Herman Falchenberg, der døde allerede 1812 i 32 Aars Alder; som barnløs enke (hendes eneste Barn med Falchenberg, Hans Mathias, døde 1810, 7 Uger gammel) egtede hun 1820 Kristian Julius Demant., der samme Aar var kommen til Grimstad som Uhrmagersvend og ved dette sit Giftermaal blev eier af Huset Nr. 54 ved Storgaden. Demant var født i Odense 1798 og drev i Grimstad ved Siden af Uhrmageriet en Tid Næring som Herbergerer. Han gjaldt iøvrigt for en Tusindkunstner, og det bør nævnes at han var den første langs Kysten her, der øvede Daguerreotypering, som han lærte ved at forsøge sig frem efter Lesning. Hans Kone døde 1861, og derefter flyttede han til København, hvor han døde 1866; hans eneste Søn Hans Fredrik (Frits) Demant, f. 1820, var bosat i Hamburg som Bijouterihandler; han var ugift, døde 1885 under et Ophold i Arendal og blev begraven i Grimstad. En Broder af Demant, Snedker Fredrik Demant, boede nogle Aar i Grimstad."
Bergithe Sophie Demant, født Holst, dør 30. desember 1860, 28 år gammel.[4]
Fotografisk aktivitet
Han var utlært som urmaker, og dyktig i sitt fag, men var så allsidig begavet at han snart ble betegnet som tusenkunstner. Hotellet omdannet han snart til byens festivitetslokale og teater, og malte selv dekorasjoner og kulisser. Demant sies å være en av de første som på Sørlandet eksperimenterte med daguerreotypering, noe som han (dyktig som han var) sikkert hadde tilegnet seg ved selvstudium.
En dag skulle han for første gang vise sine svenner hva han hadde laget av bilder, men ble meget forbauset da bildene var forsvunnet, han hadde glemt at de måtte fikseres. Etter dette laget han meget gode daguerreotypier.
Langraff forteller det samme i Grimstadslægter slik: "Der fortælles, hvorldes han under disse sine forsøg en Dag seiersstolt kaldte en Forbipasserende ind: "Kom nu, skal du se, jeg harr faaet det til!" og hvor fortvivlet flau han blev, da den fremtagne Plade slet intet mere vilde vise."
Noen av dem kan dateres til 1848-50. Etter konens død solgte han sin eiendom i Grimstad og flyttet tilbake til Danmark hvor han døde i København i 1866. Ved sin død ble han omtalt som forhenværende kjøpmann, og i 1863 var han også omtalt som skipsreder.
Det er nevnt at hans fotoarkiv ble overtatt av Martha Myhrslo og Ivar Fløistad.
Utklipp og minner
1856: Agders Forsikringsklubb har møte i Demants hus.
1860: Morgenbladet omtaler Demants oppfinnelser
1862: auksjon hos Demant, som vil dra fra Grimstad.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Christian Julius Demant på Digitalt museum.
- Christian Julius Demant på KulturNav
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Agderposten, 30.09.1989
- Hvoslef, Kjell Lund: Sørlandets fag-fotografer og Sørlandske fotograflaug, 1988.
- Erlandsen, Roger: Pas nu paa! : nu tar jeg fra hullet! - «Om fotografiens første hundre år i Norge - 1839-1940», 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
|
Christian Julius Demant er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |