Skribenter
52 110
redigeringer
Christian Ludvig Jensen (1855–1937) (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. jul. 2010 kl. 12:55
, 11. jul. 2010Ny kilde + nye fakta + lenker
Ingen redigeringsforklaring |
(Ny kilde + nye fakta + lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Christian Ludvig Jensen]]''' 13. juni [[1855]] - [[1937]] ble født i [[Bossekop]] av russisk far og samisk mor. Hadde russisk handelsbrev fra 1873. Han kom til [[Sparbu]] på slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad, [[1857]]-[[1917]]. Sammen fikk de barna Emma Rebekka [[1892]]-[[1958]], Ludvig [[1894]]-[[1957]], og Anna, gift Brensholm 1903-1986. Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda. Butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. | '''[[Christian Ludvig Jensen]]''' 13. juni [[1855]] - [[1937]] ble født i [[Bossekop]] av russisk far og samisk mor. Hadde russisk handelsbrev fra 1873. Han kom til [[Sparbu]] på slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad, [[1857]]-[[1917]]. Sammen fikk de barna Emma Rebekka [[1892]]-[[1958]], Ludvig [[1894]]-[[1957]], og Anna, gift Brensholm [[1903]]-[[1986]]. Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda. Butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. | ||
== Den unge Jensen == | == Den unge Jensen == | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Det var vel knapt noen som visste hvem han var da han ble tilsatt som bestyrer ved [[Sparbu Aktie Handelssamlag]] da dette ble opprettet av andelshaverne i [[Mære meieri]] på Lein i [[1888]]. Etter hvert ryktes det at han hadde oppholdt seg både i Russland og Amerika, noe handelssamlaget nok nøt godt av i form av hans sans for å reklamere for virksomheten i tilgjengelige lokalaviser. | Det var vel knapt noen som visste hvem han var da han ble tilsatt som bestyrer ved [[Sparbu Aktie Handelssamlag]] da dette ble opprettet av andelshaverne i [[Mære meieri]] på Lein i [[1888]]. Etter hvert ryktes det at han hadde oppholdt seg både i Russland og Amerika, noe handelssamlaget nok nøt godt av i form av hans sans for å reklamere for virksomheten i tilgjengelige lokalaviser. | ||
I [[1891]] ble han gift med Serianna Olsdatter, datter av Ole og Rebekka Gjermstad. Paret fikk en sønn og to døtre. | I [[1891]] ble han gift med Serianna Olsdatter, datter av Ole og Rebekka Gjermstad. Paret fikk en sønn og to døtre. | ||
Da Handelssamlaget ble overtatt av O. M. Eid i [[1895]] fulgte Chr. Jensen med «på lasset», men året etter avslutta han karrieren som ansatt «diskenspringer» og begynte for seg sjøl. | Da Handelssamlaget ble overtatt av [[O. M. Eid]] i [[1895]] fulgte Chr. Jensen med «på lasset», men året etter avslutta han karrieren som ansatt «diskenspringer» og begynte for seg sjøl. | ||
== Til Leira == | == Til Leira == | ||
Handel skulle fortsatt bli Chr. Jensens hovedvirksomhet. På [[Gjermstad (Sparbu)|Gjermstad]] sto det ei kårstue som man ikke hadde bruk for. Kårstua ble flytta til Røttesleira hvor ekteparet startet opp en ny forretning, som etter noen år viste seg å være for «krøbel», det måtte bygges! | Handel skulle fortsatt bli Chr. Jensens hovedvirksomhet. På [[Gjermstad (Sparbu)|Gjermstad]] sto det ei kårstue som man ikke hadde bruk for. Kårstua ble flytta til [[Røttesleira]] hvor ekteparet startet opp en ny forretning, som etter noen år viste seg å være for «krøbel», det måtte bygges! Røttesleira var en husmannsplass på Leira under [[Røtte (Sparbu)|Røtte]], og i [[1898]] ble plassen selveierbruk ved at Serianna kjøpte plassen. | ||
{{thumb høyre|10 Sparbu Forbrukslag ca 1915.jpg|Slik så Stasjonsvold ut like etter at eiendommen var reist. Butikkens stolte innehaver står foran. I 1912 måtte Jensen overdra eiendommen til Sparbu Forbrukslag, det er årsaken til at bildet bærer tittelen «Sparbu Forbrukslag». Bildet eies av [[Knut Mære]], [[Steinkjer]].}} | {{thumb høyre|10 Sparbu Forbrukslag ca 1915.jpg|Slik så Stasjonsvold ut like etter at eiendommen var reist. Butikkens stolte innehaver står foran. I 1912 måtte Jensen overdra eiendommen til Sparbu Forbrukslag, det er årsaken til at bildet bærer tittelen «Sparbu Forbrukslag». Bildet eies av [[Knut Mære]], [[Steinkjer]].}} | ||
== Ny butikk == | == Ny butikk == | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Mære, Henry: «Husmannsplasser og -slekter i Innherred (V)» i ''[[Årbok for Nord-Trøndelag Historielag]]'' 1984, Steinkjer 1984 | |||
*[[Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', Steinkjer 1997 | *[[Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', Steinkjer 1997 | ||
*[[Mære, Henry]]: ''Tigerbyen : Sparbu stasjonsområde'', Sparbu 2003 | *[[Mære, Henry]]: ''Tigerbyen : Sparbu stasjonsområde'', Sparbu 2003 | ||
*[[Kristiansen, Gunnar E]].: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag» del 1 i ''Årbok for Sparbu historielag'' 2006, Steinkjer 2006 | *[[Kristiansen, Gunnar E]].: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag» del 1 i ''[[Årbok for Sparbu historielag]]'' 2006, Steinkjer 2006 | ||
*E-post fra Sigurd Chr. Brensholm datert 12. og 13. juni 2010 | *E-post fra Sigurd Chr. Brensholm datert 12. og 13. juni 2010 | ||