Christian Rantzau: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Christian Rantzau''' (født 23. januar 1683 i København, død 16. april 1771 på Brahesborg) var en dansk adelsmann, embetsmann og riksstattholder i ...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Han var sønn av grev Otto Rantzau. Etter å ha vært gjennom [[ridderakademiet]] og en lengre utenlandsreise ble han [[kammerherre]]. Omkring [[1709]] ble han ansatt i statsforvaltningen. I [[1711]] ble han tilknyttet Søetatens Generalkommisariat. Rantzau ble avskjediget derfra i [[1721]], men klarte i løpet av noen år å gjenoppbygge tillit. I [[1730]] ble han [[geheimeråd]] og [[Leksikon:Preses|preses]] i Land- og Søetatens Generalkommisariat.  
Han var sønn av grev Otto Rantzau. Etter å ha vært gjennom [[ridderakademiet]] og en lengre utenlandsreise ble han [[kammerherre]]. Omkring [[1709]] ble han ansatt i statsforvaltningen. I [[1711]] ble han tilknyttet Søetatens Generalkommisariat. Rantzau ble avskjediget derfra i [[1721]], men klarte i løpet av noen år å gjenoppbygge tillit. I [[1730]] ble han [[geheimeråd]] og [[Leksikon:Preses|preses]] i Land- og Søetatens Generalkommisariat.  


I [[1731]] ble han stattholder i Norge, og han mottok samme år [[Elefantordenen]]. Han falt igjen i unåde i [[1739]]. En mulig årsak til dette er at mens [[Christian VI]] hadde en [[pietisme|pietistisk]] livsførsel, var Rantzau mer ekstravagant. Da han ble avsatt som stattholder ble embetet samtidig suspendert, og det ble ikke utnevnt noen ny stattholder før i [[1750]].  
I [[1731]] ble han stattholder i Norge, og han mottok samme år [[Elefantordenen]]. Under sitt opphold i Norge fikk han i [[1733]] oppført hovedbygningen på [[Bygdøy kongsgård]]. Han falt igjen i unåde i [[1739]]. En mulig årsak til dette er at mens [[Christian VI]] hadde en [[pietisme|pietistisk]] livsførsel, var Rantzau mer ekstravagant. Da han ble avsatt som stattholder ble embetet samtidig suspendert, og det ble ikke utnevnt noen ny stattholder før i [[1750]].  


Allerede året etter kom han tilbake i offentlig tjeneste, som stiftamtmann for Fyn. Han satt i denne stillingen til [[1760]], da han selv trakk seg tilbake.  
Allerede året etter kom han tilbake i offentlig tjeneste, som stiftamtmann for Fyn. Han satt i denne stillingen til [[1760]], da han selv trakk seg tilbake.