Skribenter
52 110
redigeringer
Nye avsnitt
Ingen redigeringsforklaring |
(Nye avsnitt) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| Christian Rud.jpg | Generalmajor Christian Rud.|}} | {{thumb| Christian Rud.jpg | Generalmajor Christian Rud.|}} | ||
{{thumb|Akersveien 20 i Oslo.JPG|I 1875 bodde Christian Rud i Akersveien 20.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Akersveien 20 i Oslo.JPG|I 1875 bodde Christian Rud i Akersveien 20.|Chris Nyborg|2013}} | ||
'''Christian Bertrand Engebretsen Rud''' (født [[31. mars]] [[1856]] i Fossum i [[Enebakk kommune]], død [[2. februar]] [[1939]]) var generalmajor - sjef for [[6. divisjon]] og Nord-Norges forsvar med standkvarter i [[Harstad]] 1916-1924 og 1. stortingsrepresentant for Trondenes krets i [[Tromsø amt]]. Han representerte [[Trondenes]] [[Venstre|venstrelag]]. | '''Christian Bertrand Engebretsen Rud''' (født [[31. mars]] [[1856]] i Fossum i [[Enebakk kommune]], død [[2. februar]] [[1939]]) var generalmajor - sjef for [[6. divisjon]] og Nord-Norges forsvar med standkvarter i [[Harstad]] 1916-1924 og 1. stortingsrepresentant for [[Trondenes]] krets i [[Tromsø amt]]. Han representerte [[Trondenes]] [[Venstre|venstrelag]]. | ||
Han var sønn av artillerisersjant og gårdbruker Engebret Hovelsen Rud (1820-1901) og Else Hanssen Teien (1825-1860). I 1865 bodde han med foreldrene i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] i [[Oslo|Christiania]]. Faren var da underbrannmester og enkemann. I 1875 hadde faren tittelen «Overfavnesætter», og de bodde i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 20. | Han var sønn av artillerisersjant og gårdbruker Engebret Hovelsen Rud (1820-1901) og Else Hanssen Teien (1825-1860). | ||
I 1865 bodde han med foreldrene i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] i [[Oslo|Christiania]]. Faren var da underbrannmester og enkemann. I 1875 hadde faren tittelen «Overfavnesætter», og de bodde i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 20. | |||
== Forsvarskarrieren == | |||
Protokollene viser at «secondløitnant i artilleriet» C.B. Rud fikk Godt som hovedkarakter. I [[1889]] ble han kaptein og | |||
kvartermester ved 3. feltartilleribataljon, og i [[1897]] sjef for 6. batteri under 2. feltartilleribataljon. I [[1906]] finner vi ham som oberstløytnant og sjef for 3. feltartilleribataljon. Fra [[1907]] var han i generalstaben hvor han arbeidet med jernbaneplanene. 1. desember [[1911]] avanserte han til oberst. I [[1912]] fikk han sølvmedalje for sin avhandling «Vort feltartilleris utdannelse» på et arrangement i [[Oslo militære samfund]] med kongen tilstede. 28. juli [[1915]] ble han utnevnt til generalmajor og beordret til [[6. Divisjon]]. Seinere viser det seg å ha vært dissens i denne | |||
forfremmelsen. Øverstkommanderende hadde foreslått to andre foran C.B. Rud. Dette ga næring til de pågående ryktene | |||
om partipolitiske forhold som skulle ha ligget til grunn for at Rud ble foretrukket. | |||
== Politikeren == | |||
Sommeren [[1919]] var han blant æresgjestene som ble invitert til «Norsk Landmandsforbund»s landsmøte i [[Harstad]]. Det påtagelige med dette landsmøtet var de mange og lange artikler i norsk presse om nødvendigheten av å bygge jernbane nordover; «Nordlandsbanen». Disse artiklene var i hovedsak basert på foredrag som generalmajor Rud holdt under landsmøtet. | |||
Høsten 1919 ble han innvalgt på [[Stortinget]] for Trondenes krets fra Trondenes venstrelag. Her gjorde han en formidabel innsats på Stortinget, ble satt i forsvarskomiteen og skrev artikler i militære tidsskrifter, «Samtiden» og i dagspressen om militære emner og ganske særlig om hvor viktig [[Nord-Norge]]s jernbanekrav var. Ja, vi kan si at dette var [[Venstre]]s første gode jernbanemann nordfra. Godt likt var han og, sympatisk og «folkelig» som han var. 31. mars [[1924]] ble han meddelt «avsked i naade». Som pensjonist deltok han på [[Norges Bondelag]]s landsmøte 1924 i [[Fredrikstad]] med forsvars- og jernbanepolitiske taler, slik også på landsmøtet i [[Steinkjer]] i [[1926]], og da [[Bondepartiet]] i [[1925]] nedsatte en forsvarspolitisk komite ledet av [[Johan E. Mellbye]], ble selvsagt Rud med – slik også for øvrig kaptein [[Carl Gustav Fleischer|C.G. Fleischer]] var. Osv. Siste landsmøte i Bondepartiet fikk han i [[1931]]. | |||
Ved det ordinære stortingsvalget i Tromsø amt ble Jørgen Julius Pedersen valgt og møtte på tinget i 1919, men valget ble forkastet, og Rud ble valgt ved omvalget [[15. september]] [[1919]] og møtte på tinget i [[1920]] og [[1921]] | Ved det ordinære stortingsvalget i Tromsø amt ble Jørgen Julius Pedersen valgt og møtte på tinget i 1919, men valget ble forkastet, og Rud ble valgt ved omvalget [[15. september]] [[1919]] og møtte på tinget i [[1920]] og [[1921]]. | ||
Andre representanter fra Tromsø amt i denne perioden var: [[Kristian Pedersen Tønder]], Senja, [[Meyer Nilsen Foshaug]], [[Malangen]] og [[Ole Martin Pettersen Gausdal]], [[Lyngen]] – alle tre fra [[Det norske Arbeiderparti]] (DNA). | Andre representanter fra Tromsø amt i denne perioden var: [[Kristian Pedersen Tønder]], Senja, [[Meyer Nilsen Foshaug]], [[Malangen]] og [[Ole Martin Pettersen Gausdal]], [[Lyngen]] – alle tre fra [[Det norske Arbeiderparti]] (DNA). | ||
| Linje 34: | Linje 47: | ||
*[[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste]] AS 2009. | *[[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste]] AS 2009. | ||
* {{hbr1-1|pf01052055050555|Christian Rud}}. | * {{hbr1-1|pf01052055050555|Christian Rud}}. | ||
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Generalhagen - ikke helt som den en gang var» i [[Harstad Tidende]] 27. juni 2020. | |||
{{DEFAULTSORT:Rud, Christian}} | {{DEFAULTSORT:Rud, Christian}} | ||