Skribenter
87 027
redigeringer
Christian Vilhelm Bergh (1814–1873) (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 15:56
, 28. jun. 2021→Veiarbeid
| (15 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Veiarbeid == | == Veiarbeid == | ||
Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet over [[ | Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)|Bakke bru]] (1841–1844) over elva [[Sira (elv)|Sira]] ved tettstedet [[Sira (tettsted)|Sira]] i [[Agder]] (sammen med vegmester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)|Georg Daniel Barth Johnson]]), [[Åmot bru]] (1851–1854) over [[Drammenselva]] og over [[Glomma]] ved [[Sarpsborg]]. | ||
{{thumb|Ljabrochausseen.jpg| | {{thumb|Ljabrochausseen.jpg|Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.|[[Oslo Museum]]}} | ||
Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport. | Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Veidirektør == | == Veidirektør == | ||
Opprinnelig lå ansvaret for veibygging i [[Justisdepartementet]]. I 1846 opprettet statsråd [[Frederik Stang]] en stilling som veiassistent underlagt hans departement [[Indredepartementet]], for å styrke fagkunnskapen om veibygging i regjeringskontorene. Den første som ble ansatt i denne stillingen var ingeniørkaptein [[ | Opprinnelig lå ansvaret for veibygging i [[Justisdepartementet]]. I 1846 opprettet statsråd [[Frederik Stang]] en stilling som veiassistent underlagt hans departement [[Indredepartementet]], for å styrke fagkunnskapen om veibygging i regjeringskontorene. Den første som ble ansatt i denne stillingen var ingeniørkaptein [[Henrik Christian Finne (1797-1870)|Henrik Christian Finne]] (1797-1870), men i 1952 ble Finne etterfulgt av Bergh, da det ble opprettet et vegingeniørkontor i Indredepertementet. I 1864 ble dette veikontoret gitt større faglig selvstendighet da det ble gjort om til et veidirektorat, med Bergh som første veidirektør. | ||
Som veidirektør var Bergh en dyktig administrator med stor arbeidskapasitet. Han var faglig i forkant og holdt seg internasjonalt orientert gjennom flere studiereiser i utlandet hvor han ble kjent med nye prinsipper for veibygging, og som han anvendte på norske forhold. | Som veidirektør var Bergh en dyktig administrator med stor arbeidskapasitet. Han var faglig i forkant og holdt seg internasjonalt orientert gjennom flere studiereiser i utlandet hvor han ble kjent med nye prinsipper for veibygging, og som han anvendte på norske forhold. | ||
Etter | Under Bergh ble veiprosjektene behandlet på en teknisk og systematisk måte, hvor det lå til grunn grundige analyser av trafikkforhold, trasé, veibredde, byggemåte, alternativer med mer. De grunnleggende prinsippene Bergh trakk opp har siden blitt fulgt i Statens vegvesen. | ||
Etter hvert som Bergh fikk helseproblemer, ble samarbeidet med [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)|Hans Hagerup Krag]] (1829–1907) som hadde vært kontorsjef og stedfortreder siden 1865 stadig tettere. Krag overtok som veidirektør da Bergh døde i 1873. | |||
Bergh ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1862 og av den svenske [[Sverdordenen]] året etter. | Bergh ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1862 og av den svenske [[Sverdordenen]] året etter. | ||