Skribenter
87 027
redigeringer
Christian Vilhelm Bergh (1814–1873) (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 15:56
, 28. jun. 2021→Veiarbeid
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Veiarbeid == | == Veiarbeid == | ||
Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)|Bakke bru]] (1841–1844) over [[ | Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)|Bakke bru]] (1841–1844) over elva [[Sira (elv)|Sira]] ved tettstedet [[Sira (tettsted)|Sira]] i [[Agder]] (sammen med vegmester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)|Georg Daniel Barth Johnson]]), [[Åmot bru]] (1851–1854) over [[Drammenselva]] og over [[Glomma]] ved [[Sarpsborg]]. | ||
{{thumb|Ljabrochausseen.jpg| | {{thumb|Ljabrochausseen.jpg|Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.|[[Oslo Museum]]}} | ||
Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport. | Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Veidirektør == | == Veidirektør == | ||
Opprinnelig lå ansvaret for veibygging i [[Justisdepartementet]]. I 1846 opprettet statsråd [[Frederik Stang]] en stilling som veiassistent underlagt hans departement [[Indredepartementet]], for å styrke fagkunnskapen om veibygging i regjeringskontorene. Den første som ble ansatt i denne stillingen var ingeniørkaptein [[ | Opprinnelig lå ansvaret for veibygging i [[Justisdepartementet]]. I 1846 opprettet statsråd [[Frederik Stang]] en stilling som veiassistent underlagt hans departement [[Indredepartementet]], for å styrke fagkunnskapen om veibygging i regjeringskontorene. Den første som ble ansatt i denne stillingen var ingeniørkaptein [[Henrik Christian Finne (1797-1870)|Henrik Christian Finne]] (1797-1870), men i 1952 ble Finne etterfulgt av Bergh, da det ble opprettet et vegingeniørkontor i Indredepertementet. I 1864 ble dette veikontoret gitt større faglig selvstendighet da det ble gjort om til et veidirektorat, med Bergh som første veidirektør. | ||
Som veidirektør var Bergh en dyktig administrator med stor arbeidskapasitet. Han var faglig i forkant og holdt seg internasjonalt orientert gjennom flere studiereiser i utlandet hvor han ble kjent med nye prinsipper for veibygging, og som han anvendte på norske forhold. | Som veidirektør var Bergh en dyktig administrator med stor arbeidskapasitet. Han var faglig i forkant og holdt seg internasjonalt orientert gjennom flere studiereiser i utlandet hvor han ble kjent med nye prinsipper for veibygging, og som han anvendte på norske forhold. | ||