Christiania Portland Cementfabrik: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Slemmestad siloer.jpg|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100&nbsp;000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i fortsatt bruk.|Kjetil Lenes|2005}}

<noinclude>{{thumb|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}</noinclude>

Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1&nbsp;082&nbsp;677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989. </onlyinclude>

Christiania Portland Cementfabrik ble stiftet 27. mai 1892 og de åtte aksjonærene var trelastgrosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof M. Plahte]], trelastgrosserer [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)|Julius Herman Jakhelln]], den tyskfødte sementgrosserer [[Gotthard Conrad Boy]], konsul [[Georg Iversen (1845–1930)|Georg Iversen]], grosserer [[Fredrik Anton Christofer Langaard (1846–1916)|Fredrik Anton Christofer Langaard]], dr. med [[Edvard Isak Hambro Bull]], kaptein [[Johan Martin Boyesen (1841-1910)|Johan Martin Boyesen]] og høyesterettsadvokat [[Nicolai Andresen Eger (1849–1910)|Nicolai Andresen Eger]]. Til direksjonen (styret) ble Plathe valgt til første formann, med medlemmene Jakhelln og Langaard, og med Iversen og Bull som suppleanter (vara).  

Det nye selskapet hadde i sin formålsparagraf å overta driften og eiendommene etter Christiania Cement Aktie-bolag. Plathe og Jakhelln hadde også vært delaktige i det forrige eierselskapet og hadde fortsatt tro på en sementfabrikk i Slemmestad. Produksjonen kom så vidt i gang i 1893. Allerede året etter ble det investert i fire nye sjaktovner. Bedriften gikk ikke så bra de første årene, og det krevdes nye investeringer, slik at aksjonærene måtte skyte inn mer penger i flere omganger.

 

Fabrikken sto for bygging av boliger, skole, folkebad, kirke og idrettsanlegg i nært samarbeid med de frivillige organisasjoner og Slemmestad Arbeiderforening, som ble etablert allerede i 1896.  

{{thumb|Langøya Re kommune 2013.jpg|Fabrikken hadde fra 1899 til 1985 eget kalksteinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}

Det viste seg imidlertid at kvaliteten på den viktige råvaren kalksteinen i området ikke var helt slik den burde være da den var for hard og dette skapte vanskeligheter for produksjonen, først i 1897 ble driften ansett som tilfredsstillende. De lokale forekomstene av kalkstein viste seg å være også for små til at det kunne være noen noen kilde til langvarig produksjon basert på disse.  

Selskapet måtte se seg om etter andre steder å hente kalkstein. Områder av Langøya utenfor Holmestrand, hvor det var en mektig kalksteinforekomst, ble kjøpt opp i 1895 og i 1899. Selskapet etablerte et kalksteinbrudd, og kalksteinen ble knust før den knuste massen ble fraktet på lektere til Slemmestad. [[Marinen]] eide en mindre parsell av Langøya og denne ble kjøpt ut i 1937.

 

 

 

Da [[Landsorganisasjonen|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.

Roterovnene var vellykkede og i 1910 produserte fabrikken over 75&nbsp;000 tonn sement, en fordobling på tre år. Etterspørselen økte, og det ble gjort nye investeringer på Slemmestad, blant annet ny tønnefabrikk, ny kontorbygning, nytt snekkerverksted og ny dampskipsbrygge. I 1912 ble ovn 3 satt i drift. Samme år gikk man også over til såkalt våtproduksjon som begrenset støvplagen som til dels ødela [[isdrift]]en på [[isdam]]mene i området.

 

Våtproduksjonen gjorde at produktet fikk bedre og jevnere kvalitet fordi råstoffet ble bedre blandet. Slammet inneholdt rundt 70 % råmel og 30 % vann. Slammet ble oppbevart i store slambasseng før det kunne brennes i ovnene. I slambasengene ble slammet holdt i bevegelse, hvor et rørverk rørte rundt i bassenget og dette hindret kalksteinen i å synke til bunnen og stivne.

 

Med tre roterovner og ni sjaktovner var produksjonen oppe i 123&nbsp;000 tonn i 1913.

De tre eldste ovnene ble da revet og en ny ovn (nr 7) ble bestilt og kom i drift i 1951. Fabrikkens kapasitet var da blitt doblet, og i 1954 passerte årsproduksjonen 400&nbsp;000 tonn portlandsement som ble solgt under «løve»-merket. Fabrikken fremstilte også rapidsement, en særlig hurtigherdende spesialsement.  

I 1968 ble fabrikken sammenslått med konkurrentene [[Dalen Portland Cementfabrik]] i [[Brevik]] som hadde produksjonsstart i 1919 og [[Nordland Portland Cementfabrik]] i [[Kjøpsvik]] som hadde produksjonsstart i 1920 til [[Norcem]].  

 

De fusjonerte selskapet hadde hovedkontor i CPCs lokaler og CPCs administrerende direktør overtok ledelse av den fusjonerte selskapet.

Bedriften var medeier i selskapet A/S Vestvika som eide en rekke eiendommer i den vestre delen av [[Pipervika]]. I 1947 kom det en ny reguleringsplan for dette området, hvor det meste av eiendommene til A/S Vestvika ble regulert til gatearealer og reguleringsplanen sørget for at all gammel bebyggelse mellom [[Cort Adelers gate]], [[Ruseløkkveien]], [[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]] og [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] ble revet.  

 

A/S Vestvikas eiendommer ble ekspropriert, men sementfabrikken fikk leie tomt av kommunen til et nytt kontorbygg i [[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]] 2.  

 

Etter nedleggelsen av produksjonen har fabrikkområdet blitt, og er fortsatt under utvikling med en blanding av nærlingsvirksomhet og boliger. Selve fabrikkbygningene er enten revet eller tatt i bruk til ny næringsvirksomhet. Den tidligere sekkefabrikken er Sekkefabrikken kulturhus, med blant annet konsertscene, bibliotek og [[Cementmuseet|museum over sementvirksomheten]]. Kulturhuset holder imidlertid stengt 2-3 år fra februar 2022, nettopp på grunn av utbyggingen i området. Denne nye områdeplanen åpner for 1&nbsp;300 leiligheter og 55&nbsp;000 m² næringsareal.

 

Den sørlige delen av havna er bygd ut med boliger og båthavn, mens den tidligere kaia til fabrikken  og siloanlegget med en samlet kapasitet på 100&nbsp;000 tonn, blir brukt som terminal for sementdistribusjon. Sementen transporteres fra Brevik i lekteren «Fjordkalk» til Slemmestad før videre transport til hele Østlandsområdet med bil. De minste siloene er fra 1938 og de største er 70 meter høye og er fra 1970-åra.

 

 

Det tidligere lagerområdet og området til eternitfabrikken på [[Bjerkås (Asker)|Bjerkås]] ble fra 1981 utviklet til [[Bjerkås Næringspark]].

* Gartmann, Frithjof: ''Sement i Norge 100 år''. Utgitt av Norcem A.S. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010112508043}}.