Christiania Portland Cementfabrik: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Slemmestad siloer.jpg|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100&nbsp;000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i fortsatt bruk.|Kjetil Lenes|2005}}

<noinclude>{{thumb|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}</noinclude>

Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1&nbsp;082&nbsp;677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989. </onlyinclude>

Christiania Portland Cementfabrik ble stiftet 27. mai 1892 og de åtte aksjonærene var trelastgrosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof M. Plahte]], trelastgrosserer [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)|Julius Herman Jakhelln]], den tyskfødte sementgrosserer [[Gotthard Conrad Boy]], konsul [[Georg Iversen (1845–1930)|Georg Iversen]], grosserer [[Fredrik Anton Christofer Langaard (1846–1916)|Fredrik Anton Christofer Langaard]], dr. med [[Edvard Isak Hambro Bull]], kaptein [[Johan Martin Boyesen (1841-1910)|Johan Martin Boyesen]] og høyesterettsadvokat [[Nicolai Andresen Eger (1849–1910)|Nicolai Andresen Eger]]. Til direksjonen (styret) ble Plathe valgt til første formann, med medlemmene Jakhelln og Langaard, og med Iversen og Bull som suppleanter (vara).  

Det nye selskapet hadde i sin formålsparagraf å overta driften og eiendommene etter Christiania Cement Aktie-bolag. Plathe og Jakhelln hadde også vært delaktige i det forrige eierselskapet og hadde fortsatt tro på en sementfabrikk i Slemmestad. Produksjonen kom så vidt i gang i 1893. Allerede året etter ble det investert i fire nye sjaktovner. Bedriften gikk ikke så bra de første årene, og det krevdes nye investeringer, slik at aksjonærene måtte skyte inn mer penger i flere omganger.

 

Fabrikken sto for bygging av boliger, skole, folkebad, kirke og idrettsanlegg i nært samarbeid med de frivillige organisasjoner og Slemmestad Arbeiderforening, som ble etablert allerede i 1896.  

{{thumb|Langøya Re kommune 2013.jpg|Fabrikken hadde fra 1899 til 1985 eget kalksteinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}

Det viste seg imidlertid at kvaliteten på den viktige råvaren kalksteinen i området ikke var helt slik den burde være da den var for hard og dette skapte vanskeligheter for produksjonen, først i 1897 ble driften ansett som tilfredsstillende. De lokale forekomstene av kalkstein viste seg å være også for små til at det kunne være noen noen kilde til langvarig produksjon basert på disse.

 

 

 

I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. [[Storstreiken 1921|Storstreiken i 1921]], som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.

Da [[Landsorganisasjonen|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.

Roterovnene var vellykkede og i 1910 produserte fabrikken over 75&nbsp;000 tonn sement, en fordobling på tre år. Etterspørselen økte, og det ble gjort nye investeringer på Slemmestad, blant annet ny tønnefabrikk, ny kontorbygning, nytt snekkerverksted og ny dampskipsbrygge. I 1912 ble ovn 3 satt i drift. Samme år gikk man også over til såkalt våtproduksjon som begrenset støvplagen som til dels ødela [[isdrift]]en på [[isdam]]mene i området.

 

Våtproduksjonen gjorde at produktet fikk bedre og jevnere kvalitet fordi råstoffet ble bedre blandet. Slammet inneholdt rundt 70 % råmel og 30 % vann. Slammet ble oppbevart i store slambasseng før det kunne brennes i ovnene. I slambasengene ble slammet holdt i bevegelse, hvor et rørverk rørte rundt i bassenget og dette hindret kalksteinen i å synke til bunnen og stivne.

 

Med tre roterovner og ni sjaktovner var produksjonen oppe i 123&nbsp;000 tonn i 1913.

Oljekrisen i 1974 rammet bedriften hardt. Produksjon av sement etter våtmetoden krever mye energi, blant annet til å fordampe bort vannet og fabrikken var blant landets største forbrukere av olje med rundt 50&nbsp;000 tonn årlig. Oljekrisen gjorde denne produksjonen for dyr, og eksporten ble særlig rammet og ble snart borte. Etter en produksjonstopp i 1973 med 1&nbsp;082&nbsp;677 tonn, sank denne betydelig de kommende årene.

Bedriften søkte etter andre brenselskilder, blant annet bearbeidet farlig avfall. Disse forsøkene fikk statlig støtte, og på 1980-tallet hadde dette forsøket en eget post på statsbudsjettet. Arbeidet ble senere videreført av Norcem i Brevik.

Den dyre produksjonen medførte at Norcem valgte å stoppe ovnene i Slemmestad i 1985, mens i de følgende to årene ble sementmøllene holdt i drift med klinker fra Brevik. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken.

Etter nedleggelsen av produksjonen har fabrikkområdet blitt, og er fortsatt under utvikling med en blanding av nærlingsvirksomhet og boliger. Selve fabrikkbygningene er enten revet eller tatt i bruk til ny næringsvirksomhet. Den tidligere sekkefabrikken er Sekkefabrikken kulturhus, med blant annet konsertscene, bibliotek og [[Cementmuseet|museum over sementvirksomheten]]. Kulturhuset holder imidlertid stengt 2-3 år fra februar 2022, nettopp på grunn av utbyggingen i området. Denne nye områdeplanen åpner for 1&nbsp;300 leiligheter og 55&nbsp;000 m² næringsareal.

 

Den sørlige delen av havna er bygd ut med boliger og båthavn, mens den tidligere kaia til fabrikken  og siloanlegget med en samlet kapasitet på 100&nbsp;000 tonn, blir brukt som terminal for sementdistribusjon. Sementen transporteres fra Brevik i lekteren «Fjordkalk» til Slemmestad før videre transport til hele Østlandsområdet med bil. De minste siloene er fra 1938 og de største er 70 meter høye og er fra 1970-åra.

Det eldste og minste slambassenget ble tatt i bruk som galleri i september 2006 med en utstilling av kunstneren Svanhild Rohdin Tvedts malerier, og hadde deretter åpningsutstillingen for Vestregionens kunstprosjektet «Kunst rett vest» høsten 2007. Det største slambassenget ble til kunstgalleri sommeren 2009, det har også senere vært både konserter og båtlagringsplass i dette.