Skribenter
87 027
redigeringer
Christiania Portland Cementfabrik (vis kilde)
Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 09:15
, 16. aug. 2023→Arbeiderorganiseringen i Slemmestad
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Slemmestad siloer.jpg|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i | <onlyinclude>{{thumb|Slemmestad siloer.jpg|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i fortsatt bruk.|Kjetil Lenes|2005}} | ||
{{thumb|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}} | <noinclude>{{thumb|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}</noinclude> | ||
'''[[Christiania Portland Cementfabrik]]''' ble etablert i [[1892]] i [[Slemmestad]] i [[Røyken]] i nåværende [[Asker kommune]] for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]]. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner. | '''[[Christiania Portland Cementfabrik]]''' ble etablert i [[1892]] i [[Slemmestad]] i [[Røyken]] i nåværende [[Asker kommune]] for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]]. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner. | ||
Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989. | Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989. </onlyinclude> | ||
== Portlandsement == | == Portlandsement == | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Boy ble ansatt som første disponent (direktør), og dette var nok på bakgrunn av hans gode kjennskap til bransjen og markedene. I løpet av de 20 årene han ledet selskapet drev han dette gjennom de vanskelige oppstartsårene og gjenoppbyggingen etter brannen i 1908. | Boy ble ansatt som første disponent (direktør), og dette var nok på bakgrunn av hans gode kjennskap til bransjen og markedene. I løpet av de 20 årene han ledet selskapet drev han dette gjennom de vanskelige oppstartsårene og gjenoppbyggingen etter brannen i 1908. | ||
Det nye selskapet hadde i sin formålsparagraf å overta driften og eiendommene etter Christiania Cement Aktie-bolag. Plathe og Jakhelln hadde også vært delaktige i det forrige eierselskapet og hadde fortsatt tro på en sementfabrikk i Slemmestad. Produksjonen kom så vidt i gang i 1893. Allerede året etter ble det investert i fire nye sjaktovner. | Det nye selskapet hadde i sin formålsparagraf å overta driften og eiendommene etter Christiania Cement Aktie-bolag. Plathe og Jakhelln hadde også vært delaktige i det forrige eierselskapet og hadde fortsatt tro på en sementfabrikk i Slemmestad. Produksjonen kom så vidt i gang i 1893. Allerede året etter ble det investert i fire nye sjaktovner. Bedriften gikk ikke så bra de første årene, og det krevdes nye investeringer, slik at aksjonærene måtte skyte inn mer penger i flere omganger. | ||
Fabrikken sto for bygging av boliger, skole, folkebad, kirke og idrettsanlegg i nært samarbeid med de frivillige organisasjoner og Slemmestad Arbeiderforening, som ble etablert allerede i 1896. | Fabrikken sto for bygging av boliger, skole, folkebad, kirke og idrettsanlegg i nært samarbeid med de frivillige organisasjoner og Slemmestad Arbeiderforening, som ble etablert allerede i 1896. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
=== Råvareproblemer === | === Råvareproblemer === | ||
{{thumb|Langøya Re kommune 2013.jpg| | {{thumb|Langøya Re kommune 2013.jpg|Fabrikken hadde fra 1899 til 1985 eget kalksteinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
{{utdypende artikkel|Langøya (Holmestrand)}} | {{utdypende artikkel|Langøya (Holmestrand)}} | ||
Det viste seg imidlertid at kvaliteten på den viktige råvaren kalksteinen i området ikke var helt slik den burde være da den var for hard og dette skapte vanskeligheter for produksjonen, først i 1897 ble driften ansett som tilfredsstillende. De lokale forekomstene av kalkstein viste seg å være også for små til at det kunne være noen noen kilde til langvarig produksjon basert på disse. | Det viste seg imidlertid at kvaliteten på den viktige råvaren kalksteinen i området ikke var helt slik den burde være da den var for hard og dette skapte vanskeligheter for produksjonen, først i 1897 ble driften ansett som tilfredsstillende. De lokale forekomstene av kalkstein viste seg å være også for små til at det kunne være noen noen kilde til langvarig produksjon basert på disse. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
[[Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at sementfabrikken ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende. | [[Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at sementfabrikken ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende. | ||
{{thumb|Slemmestad Arbeiderforenings styre 1942 (RGB-2082).jpg|Arbeiderforeningens styre i 1942.|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942|1942}} | {{thumb|Slemmestad Arbeiderforenings styre 1942 (RGB-2082).jpg|Arbeiderforeningens styre i 1942.|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942|1942}} | ||
I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. Storstreiken i 1921, som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut. | I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. [[Storstreiken 1921|Storstreiken i 1921]], som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut. | ||
Da [[Landsorganisasjonen|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. | Da [[Landsorganisasjonen|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. | ||
| Linje 179: | Linje 179: | ||
Fil:Slemmestad Cement lossekran 1942 (RHB-2058).jpg|Lossekran på Slemmestad som losser en lekter med kalksteinsmasse fra Langøya.{{byline|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}} | Fil:Slemmestad Cement lossekran 1942 (RHB-2058).jpg|Lossekran på Slemmestad som losser en lekter med kalksteinsmasse fra Langøya.{{byline|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}} | ||
Fil:Slemmestad Cement utskipning 1942 (RGB-2060).jpg|Lasting for utskipning av den ferdige sementen.{{byline|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 149}} | Fil:Slemmestad Cement utskipning 1942 (RGB-2060).jpg|Lasting for utskipning av den ferdige sementen.{{byline|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 149}} | ||
Fil:Slemmestad Heimannsbakken 201109.jpg|Arbeiderboliger i [[Heimannsbakken]]. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2020}} | |||
Fil:Slemmestad Vaterlandsveien 201109.jpg|Arbeiderboliger i [[Vaterlandsveien (Asker)|Vaterlandsveien]], av ukjent grunn kalt «Tangoboligene». {{byline|Leif-Harald Ruud (2020)}} | |||
Fil:Slemmestad Boligveien 201109.jpg|Funksjonærboliger i Boligveien. {{byline|Leif-Harald Ruud (2020)}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 194: | Linje 197: | ||
[[Kategori:Røyken]] | [[Kategori:Røyken]] | ||
[[Kategori:Slemmestad]] | [[Kategori:Slemmestad]] | ||
[[Kategori:Sementindustri]] | [[Kategori:Sementindustri]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1892]] | [[Kategori:Etableringer i 1892]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1989]] | [[Kategori:Opphør i 1989]] | ||
{{bm}}{{ | {{bm}} | ||
{{F2}} | |||