Christopher Andreas Vibe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til Røldal perioden)
Linje 31: Linje 31:


== Røldal perioden (1856-1863) ==
== Røldal perioden (1856-1863) ==
I Røldals bygdebok av 1960 kan man lese følgende:
I Røldals bygdebok (1) av 1960 kan man lese følgende:


''«Vibe var ein uvanlig intelligent og kunnskapsrik mann, som med kraft og dugleik gjekk inn for opplysninsarbeid og kristeleg forkynning i kyrkjelyden  , som så lenge hadde lege etter på alle område. Vibe sette no krav at skulehus skulle byggjast straks. Bygdefolket laut i dette spørsmålet bøya seg for loven, men det gjekk ikkje utan sterk motstand, og presten var ikkje alltid høg i hatten medan striden sto på.''  
''«Vibe var ein uvanlig intelligent og kunnskapsrik mann, som med kraft og dugleik gjekk inn for opplysninsarbeid og kristeleg forkynning i kyrkjelyden  , som så lenge hadde lege etter på alle område. Vibe sette no krav at skulehus skulle byggjast straks. Bygdefolket laut i dette spørsmålet bøya seg for loven, men det gjekk ikkje utan sterk motstand, og presten var ikkje alltid høg i hatten medan striden sto på.''  

Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 04:59

Christopher Andreas Vibe (ca 1890), ukjent fotograf

Kort historikk

Christopher Andreas Vibe ble født i Åfjord (på Fosen i Sør-Trøndelag) 5.03.1826. Hans foreldre var sogneprest (i Eker) Johan Christian Nilsson Vibe (9.06.1799-9.10.1854) og Else Cathrine Lange (26.04.1977-23.10.1864). Christopher tok sin teologiske embetseksamen i 1849 (med laud i begge avdelinger), preket og assisterte sin far i Eker så i to år.

I 1851 ble han utnevt til farens personelkapellan. Etter farens død i 1854 bestyrte han embetet, 

Han giftet seg i Eker 1856 med Hedvig Marie Elisabeth Rasch (1832-1863), datter til gårdbruker og sorenskriver Georg Peter Rasch og Susanne Marie Margrethe Berg.

Han søkte og fikk i 1856 sognepreststilling i Røldal og bosatte seg der 29.06.1856.

I Røldal fikk de en datter, Marie Elise, i 1861. Hun døde allerede i 1863. Hedvig Marie døde noen måneder etter. Begge er gravlagt i Krogstadelva, Nedre Eiker.

I 1863 ble han utnevt til residerende kapellan i Fredrikstad og Glemminge.

I 1867 leide han en tomt på Guldbergsiden ned til Glomma og bygget der sitt hus, som han solgte videre i 1873 (nåværende adresse på stedet er Skolegaten 6).

I 1870 utnevnte kong Carl XV han til hoffpredikant (og derigjennom medlem av hoffet) og 1871 ridder av første klasse av Wasaorden. Han var også frimurer. Christopher preket flere ganger i slottskapellet.

I 1874 bega han seg ut på en jorden-rundt-reise, som ble avsluttet 9 måneder etterpå.

I 1883 ble han utnevnt til den første sogneprest i Vestre Fredrikstad sogn, en stilling han beholdt til 1903

I 1884 giftet han seg med enkefru Kathinka Birgitte Marie Jensen født Jacobsen (7.05.1852-28.03.1941). Hennes foreldre var overlærer Andreas Jacobsen (1798-1876) fra Strømsøe (Drammen) og hans andre hustru Anna Cathrine Knudsen (25.01.1819-6.01.1886).

Kathinka og Christopher fikk tre sønner: Johan Christian Vibe (1887-1961), Christopher Andreas Vibe (1892-1974) og Niels Julius Andreas Vibe (1894-1976).

I 1903 gikk Christopher av pga høy alder. Han ble av Stortinget bevilget en pensjon på 2.400 kr , et beløp som da var i det aller øverste skikt for fratredende prester.  I pensjonsinnstillingen ble det bl.a. skrevet at «Han har vidnesbyrd for sjelden begavlese, troskab og dygtighed.»

Den 20.01.1905, få uker før sin 79 årsdag, sovnet Christopher stille inn i Fredrikstad.

Røldal perioden (1856-1863)

I Røldals bygdebok (1) av 1960 kan man lese følgende:

«Vibe var ein uvanlig intelligent og kunnskapsrik mann, som med kraft og dugleik gjekk inn for opplysninsarbeid og kristeleg forkynning i kyrkjelyden  , som så lenge hadde lege etter på alle område. Vibe sette no krav at skulehus skulle byggjast straks. Bygdefolket laut i dette spørsmålet bøya seg for loven, men det gjekk ikkje utan sterk motstand, og presten var ikkje alltid høg i hatten medan striden sto på.

Det var sers ille med armod og fattigdom i åra ut mot 1860-åra. Presten, som var formann i fattigstyret, fekk der og eit stort og vanskeleg arbeid lagt på seg. Vibe laut stundom visa seg streng, når det galdt å gjennomføre nye tiltak av ymse slag. Likevel var han vel omtykt av folket, for dei skjøna at det han gjorde var alltid diktera av omsut og hjartelag.

Han var ein ivrig jeger og fjellvandrar.

Siste gongen han vitja Røldal var sommaren 1902. Da kom han og eldste sonen, Johan Christian, kjørande fra Haukeliseter en søndag.  I brev til oss i 1947 skriv sonen, Johan Christian dessa orda om faren: Hans hjerte hange ved Røldal til det siste.

Då Vibe døydde skreiv ei av avisene i Fredrikstad: Neppe nogen menighed har haft en så avholdt prest.»

På den tiden da Christopher var sogneprest i Røldal fantes ingen egen prestegård eller prestebolig. Han og familien ble derfor innlosjert hos ordføreren Helleik Nilsen Rabbe og deres 10 barn på gården Øvre Rabbe (fotos). En av Rabbes sønner – Gunder – emigrerte til Wisconsin i 1857, hvor Christopher besøkte ham i 1874.

Kilder

  1. Røldal bygdebok 1960
  2. Fredriksstad Blad 24.12.1956