Skribenter
52 110
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Åsveien 11, Harstad,jpg.jpeg|Dette huset i Åsveien 13 ble opprinnelig bygd av [[Knut M. Saue]] av materialer som var brukbare etter at gården hans i Strandgata 4 ble brannskadet i [[1913]]. På den tiden var det ingen andre hus i Åsveien. Banksjef i [[Harstad Sparebank]], Christopher Heimbeck, eide i sin tid huset, og det gikk da under betegnelsen Heimbeck-gården. Under okkupasjonstiden disponerte tyskerne deler av huset. I 1949 kjøpte lege [[Oddmund Skaanes]] det til bolig for familien, samtidig som Forsvaret hadde kontorer her. Etter det har huset tjent som kommunal bolig for bl.a. kommuneingeniøren og lederen i PP-tjenesten samt kommunalt kontor for kirkene i Harstad. De siste årene har huset kun vært brukt til boligformål (bl.a. for flyktninger) da kirkekontorene fikk felles kontor i sentrum. På Heimbecks tid hadde frambygget på huset glassveranda i begge etasjene. |[[Gunnar Reppen]]|[[2013]]}} | ||
'''[[Christopher Blom Heimbeck]]''' (født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune|Bamble]], død 19. mai [[1967]] i Asker) var sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn. | '''[[Christopher Blom Heimbeck]]''' (født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune|Bamble]], død 19. mai [[1967]] i Asker) var sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn. | ||
Heimbeck tok examen artium i Telemark og utdannet seg til fotograf. Han ernærte seg en tid som omreisende fotograf og journalist sammen med en tysk fotograf som het Schimmermann og som han senere skulle bli i familie med. Heimbeck skal visstnok også i en periode vært guide på | Heimbeck tok examen artium i Telemark og utdannet seg til fotograf. Han ernærte seg en tid som omreisende fotograf og journalist sammen med en tysk fotograf som het Schimmermann og som han senere skulle bli i familie med. Heimbeck skal visstnok også i en periode vært guide på hurtigruta. | ||
Heimbeck kom til Harstad fra en stilling i [[Sandnessjøen]] for å ivareta statens interesser i Harstad Sparebank da banken ble satt under offentlig administrasjon den [[18. april]] [[1923]]. det skulle egentlig være et kort opphold, men etter at banken fikk sin selvstendighet tilbake [[1. mars]] [[1927]], var Heimbeck så etablert i byen at han ble værende i 16 år. Her var han en person som ble lagt merke til. Han bar fine klær og hadde et fornemt, skridende ganglag som var på moten i enkelte sosiale lag dengang. Han hadde interesse for musikk og deltok i Harstad orkesterforening hvor han spilte cello. | Heimbeck kom til Harstad fra en stilling i [[Sandnessjøen]] for å ivareta statens interesser i Harstad Sparebank da banken ble satt under offentlig administrasjon den [[18. april]] [[1923]]. det skulle egentlig være et kort opphold, men etter at banken fikk sin selvstendighet tilbake [[1. mars]] [[1927]], var Heimbeck så etablert i byen at han ble værende i 16 år. Her var han en person som ble lagt merke til. Han bar fine klær og hadde et fornemt, skridende ganglag som var på moten i enkelte sosiale lag dengang. Han hadde interesse for musikk og deltok i Harstad orkesterforening hvor han spilte cello. | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
I mange år hadde Heimbeck vært mobiliseringsdisponert som leder av [[6. Divisjon]]s pressekontroll. Han ble likevel ikke innkalt ved mobiliseringen 1940, idet man ikke fant å kunne stole på hans nasjonale holdning. Det var det antakelig god grunn til, for han ble medlem av NS fra 2. oktober 1940 og ivret for at man i Harstad skulle organisere støtte til okkupantene. Av referat i [[Harstad Tidende]] 13. november 1940 ser vi at han ble propagandaleder i NS` lokale organisasjon.[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Harstad_under_okkupasjonen#Nasjonal_Samling_.28NS.29_i_Harstad] | I mange år hadde Heimbeck vært mobiliseringsdisponert som leder av [[6. Divisjon]]s pressekontroll. Han ble likevel ikke innkalt ved mobiliseringen 1940, idet man ikke fant å kunne stole på hans nasjonale holdning. Det var det antakelig god grunn til, for han ble medlem av NS fra 2. oktober 1940 og ivret for at man i Harstad skulle organisere støtte til okkupantene. Av referat i [[Harstad Tidende]] 13. november 1940 ser vi at han ble propagandaleder i NS` lokale organisasjon.[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Harstad_under_okkupasjonen#Nasjonal_Samling_.28NS.29_i_Harstad] | ||
Under rettsoppgjøret etter krigen ble det reist tiltale mot ham for flere alvorlige forhold: Han hadde vært meget aktiv medlem av forskjellige underorganisasjoner av NS som | Under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] ble det reist tiltale mot ham for flere alvorlige forhold: Han hadde vært meget aktiv medlem av forskjellige underorganisasjoner av NS som [[NS Kamporganisasjon]], [[NS Hjelpeorganisasjon]] og [[Hirden]]. Videre var han propagandaleder for Hadsel lag av NS 1941-1945 og kretspropagandaleder for Vesterålen 1941-1943. Han deltok på hirdkurs i Bodø 1943, ga stemningsrapporter til den tyske [[Sicherheitsdienst]] (SD) i Svolvær og var stadig i kontakt med det NS-styrte, norske Statspolitiet. Tiltalen omfattet også anmeldelser og angiveri av nordmenn. Under «Hålogalandsutstillingen» i Oslo 1941 hadde han vært pressesjef. | ||
Dommen i Hålogaland lagmannsrett 14. november 1946 lød på tvangsarbeid i 10 år samt tap av statsborgerlige rettigheter for 10 år og inndragning av kr 24 000,-. (Tilsvarer ca. kr 440 000 i 2015). | Dommen i Hålogaland lagmannsrett 14. november 1946 lød på [[tvangsarbeid]] i 10 år samt tap av statsborgerlige rettigheter for 10 år og inndragning av kr 24 000,-. (Tilsvarer ca. kr 440 000 i 2015). | ||
== Publikasjoner == | == Publikasjoner == |