Christopher Blom Heimbeck: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Åsveien 11, Harstad,jpg.jpeg|Dette huset i Åsveien 13 ble opprinnelig bygd av [[Knut M. Saue]] av materialer som var brukbare etter at gården hans i Strandgata 4 ble brannskadet i [[1913]]. På den tiden var det ingen andre hus i Åsveien. Banksjef i [[Harstad Sparebank]], Christopher Heimbeck, eide i sin tid huset, og det gikk da under betegnelsen Heimbeck-gården. Under okkupasjonstiden disponerte tyskerne deler av huset. I 1949 kjøpte lege [[Oddmund Skaanes]] det til bolig for familien, samtidig som Forsvaret hadde kontorer her. Etter det har huset tjent som kommunal bolig for bl.a. kommuneingeniøren og lederen i PP-tjenesten samt kommunalt kontor for kirkene i Harstad. De siste årene har huset kun vært brukt til boligformål (bl.a. for flyktninger) da kirkekontorene fikk felles kontor i sentrum. På Heimbecks tid hadde frambygget på huset glassveranda i begge etasjene. |[[Gunnar Reppen]]|[[2013]]}}  
{{thumb|Åsveien 11, Harstad,jpg.jpeg|Dette huset i Åsveien 13 ble opprinnelig bygd av [[Knut M. Saue]] av materialer som var brukbare etter at gården hans i Strandgata 4 ble brannskadet i [[1913]]. På den tiden var det ingen andre hus i Åsveien. Banksjef i [[Harstad Sparebank]], Christopher Heimbeck, eide i sin tid huset, og det gikk da under betegnelsen Heimbeck-gården. Under okkupasjonstiden disponerte tyskerne deler av huset. I 1949 kjøpte lege [[Oddmund Skaanes]] det til bolig for familien, samtidig som Forsvaret hadde kontorer her. Etter det har huset tjent som kommunal bolig for bl.a. kommuneingeniøren og lederen i PP-tjenesten samt kommunalt kontor for kirkene i Harstad. De siste årene har huset kun vært brukt til boligformål (bl.a. for flyktninger) da kirkekontorene fikk felles kontor i sentrum. På Heimbecks tid hadde frambygget på huset glassveranda i begge etasjene. |[[Gunnar Reppen]]|[[2013]]}}  
'''[[Christopher Blom Heimbeck]]''' (født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune|Bamble]], død 19. mai [[1967]] i Asker) var sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn.
'''[[Christopher Blom Heimbeck]]''' (født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune|Bamble]], død 19. mai [[1967]] i Asker) var sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn.


Heimbeck tok examen artium i Telemark og utdannet seg til fotograf. Han ernærte seg en tid som omreisende fotograf og journalist sammen med en tysk fotograf som het Schimmermann og som han senere skulle bli i familie med. Heimbeck skal visstnok også i en periode vært guide på hutigruta.
Heimbeck tok examen artium i Telemark og utdannet seg til fotograf. Han ernærte seg en tid som omreisende fotograf og journalist sammen med en tysk fotograf som het Schimmermann og som han senere skulle bli i familie med. Heimbeck skal visstnok også i en periode vært guide på hurtigruta.


Heimbeck kom til Harstad fra en stilling i [[Sandnessjøen]] for å ivareta statens interesser i Harstad Sparebank da banken ble satt under offentlig administrasjon den [[18. april]] [[1923]]. det skulle egentlig være et kort opphold, men etter at banken fikk sin selvstendighet tilbake [[1. mars]] [[1927]], var Heimbeck så etablert i byen at han ble værende i 16 år. Her var han en person som ble lagt merke til. Han bar fine klær og hadde et fornemt, skridende ganglag som var på moten i enkelte sosiale lag dengang. Han hadde interesse for musikk og deltok i Harstad orkesterforening hvor han spilte cello.
Heimbeck kom til Harstad fra en stilling i [[Sandnessjøen]] for å ivareta statens interesser i Harstad Sparebank da banken ble satt under offentlig administrasjon den [[18. april]] [[1923]]. det skulle egentlig være et kort opphold, men etter at banken fikk sin selvstendighet tilbake [[1. mars]] [[1927]], var Heimbeck så etablert i byen at han ble værende i 16 år. Her var han en person som ble lagt merke til. Han bar fine klær og hadde et fornemt, skridende ganglag som var på moten i enkelte sosiale lag dengang. Han hadde interesse for musikk og deltok i Harstad orkesterforening hvor han spilte cello.
Skribenter
52 110

redigeringer