Skribenter
6 910
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Christopher Hornsrud foto ca. 1930.jpg|Christopher Hornsrud fotografert ca. 1930|Ukjent/Oslo Museum}} | {{thumb|Christopher Hornsrud foto ca. 1930.jpg|Christopher Hornsrud fotografert ca. 1930|Ukjent/Oslo Museum}} | ||
'''[[Christopher Hornsrud|Christopher Andersen Hornsrud]]''' (født 15. november 1859 på [[Horsrud (Øvre Eiker)|Horsrud]] i [[Skotselv]], død 12. desember 1960) var Norges statsminister | '''[[Christopher Hornsrud|Christopher Andersen Hornsrud]]''' (født 15. november 1859 på [[Horsrud (Øvre Eiker)|Horsrud]] i [[Skotselv]], død 12. desember 1960) var opprinnelig gårdbruker og Norges første statsminister fra [[Arbeiderpartiet]]. | ||
Han var født '''Christopher Andersen Horsrud''' som sønn av Anders Christophersen Horsrud (1830–60) og Gunhild Dorthea Jellum (1831–1919). Hans bror [[Johan Horsrud|Johan]], som en tid var forretningsfører for avisen ''[[Dagsavisen|Sosialdemokraten]]'', tok over farsgården. Christopher Hornsrud kjøpte morfarens eiendom på [[Åmot (Modum)|Åmot]] i [[Modum]] i 1891, og satt i Modum herredsstyre 1883–1902. Han la i voksen alder til en ekstra 'n' i gårdsnavnet og tok etternavnet Hornsrud, mens broren Johan beholdt etternavnet Horsrud. | Han var født '''Christopher Andersen Horsrud''' som sønn av Anders Christophersen Horsrud, (1830–60) og Gunhild Dorthea Jellum, (1831–1919). Hans bror [[Johan Horsrud|Johan]], som en tid var forretningsfører for avisen ''[[Dagsavisen|Sosialdemokraten]]'', tok over farsgården. Christopher Hornsrud var opprinnelig handelsbetjent og kjøpte morfarens eiendom på [[Åmot (Modum)|Åmot]] i [[Modum]] i 1891, og satt i Modum herredsstyre 1883–1902. Han la i voksen alder til en ekstra 'n' i gårdsnavnet og tok etternavnet Hornsrud, mens broren Johan beholdt etternavnet Horsrud. | ||
Hornsrud var med på å stifte Buskerud amts venstreforening i 1880 og sto på Venstres ytterste radikale fløy. Blant annet sto han bak Norges første grunnlovsforslag om allmenn stemmerett for menn og kvinner. I 1888 stiftet han [[Buskerud amts arbeiderforening]] og ble med over til Det Norske Arbeiderparti i 1893. Hornsrud stod internt i Arbeiderpartiet for taktisk valgsamarbeid med venstre, og partiene stilte fellesliste til stortingsliste i 1903 hvor bare fire Ap-representanter kom inn. En av bakgrunnene for listesamarbeidet var at sosialistiske velgere ofte hadde for lav inntekt til å ha stemmerett. Hornsruds hovedmotstander i dette spørsmålet var [[Christian Holtermann Knudsen]], som forgjeves foreslo å stille egne Ap-valglister på partilandsmøtene i 1903 og 1904, hvor Hornsruds linje seiret. | Hornsrud var med på å stifte Buskerud amts venstreforening i 1880 og sto på Venstres ytterste radikale fløy. Blant annet sto han bak Norges første grunnlovsforslag om allmenn stemmerett for menn og kvinner. I 1888 stiftet han [[Buskerud amts arbeiderforening]] og ble med over til Det Norske Arbeiderparti i 1893. Hornsrud stod internt i Arbeiderpartiet for taktisk valgsamarbeid med venstre, og partiene stilte fellesliste til stortingsliste i 1903 hvor bare fire Ap-representanter kom inn. En av bakgrunnene for listesamarbeidet var at sosialistiske velgere ofte hadde for lav inntekt til å ha stemmerett. Hornsruds hovedmotstander i dette spørsmålet var [[Christian Holtermann Knudsen]], som forgjeves foreslo å stille egne Ap-valglister på partilandsmøtene i 1903 og 1904, hvor Hornsruds linje seiret. | ||
Hornsrud var [[Stortinget|stortingsrepresentant]] for Arbeiderpartiet fra 1913 til 1936, parlamentarisk leder for [[Arbeiderpartiet]]s stortingsgruppe 1921–1922 og norsk [[statsminister]] og finansminister fra 28. januar 1928 til 15. februar 1928. Fra 1928 | Hornsrud var [[Stortinget|stortingsrepresentant]] for Arbeiderpartiet fra 1913 til 1936, parlamentarisk leder for [[Arbeiderpartiet]]s stortingsgruppe 1921–1922 og norsk [[statsminister]] og finansminister fra 28. januar 1928 til 15. februar 1928. Fra 1928 til 1934 var han visepresident i Stortinget. | ||
[[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] ble i 1927 samlet til ett parti. Ved valget i 1927 oppnådde Arbeiderpartiet å få 37 % av stemmene. Med 59 representanter ble Arbeiderpartiet Stortingets største parti. Avtroppende statsminister [[Ivar Lykke]] anbefalte Kongen å la [[Bondepartiet]] danne regjering. [[Haakon VII]] valgte imidlertid å følge parlamentarisk praksis, og ba det største opposisjonspartiet og dermed Hornsrud om å danne regjering. | [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] ble i 1927 samlet til ett parti. Ved valget i 1927 oppnådde Arbeiderpartiet å få 37 % av stemmene. Med 59 representanter ble Arbeiderpartiet Stortingets største parti. Avtroppende statsminister [[Ivar Lykke]] anbefalte Kongen å la [[Bondepartiet]] danne regjering. [[Haakon VII]] valgte imidlertid å følge parlamentarisk praksis, og ba det største opposisjonspartiet og dermed Hornsrud om å danne regjering. | ||