Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
Christopher Hornsruds regjering (vis kilde)
Sideversjonen fra 18. nov. 2020 kl. 09:30
, 18. nov. 2020illustrasjon
(Ny side: '''Christopher Hornsruds regjering''' ble utnevnt den 28. januar 1928, og måtte gå av allerede 15. februar samme år, etter bare atten dager. Den er dermed vår kortest…) |
(illustrasjon) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Christopher Hornsrud foto ca. 1930.jpg|Christopher Hornsrud fotografert ca. 1930|Ukjent/Oslo Museum}} | |||
'''[[Christopher Hornsruds regjering]]''' ble utnevnt den [[28. januar]] [[1928]], og måtte gå av allerede [[15. februar]] samme år, etter bare atten dager. Den er dermed vår kortest sittende regjering – og statsminister [[Christopher Hornsrud]] som ble 101 år gammel klarte å bli både lengstlevende og kortest sittende statsminister. Den var også den første regjeringa utgått fra [[Arbeiderpartiet]]. | '''[[Christopher Hornsruds regjering]]''' ble utnevnt den [[28. januar]] [[1928]], og måtte gå av allerede [[15. februar]] samme år, etter bare atten dager. Den er dermed vår kortest sittende regjering – og statsminister [[Christopher Hornsrud]] som ble 101 år gammel klarte å bli både lengstlevende og kortest sittende statsminister. Den var også den første regjeringa utgått fra [[Arbeiderpartiet]]. | ||
I forkant av [[stortingsvalget 1927]] slo Arbeiderpartiet seg sammen med [[Norges | I forkant av [[stortingsvalget 1927]] slo Arbeiderpartiet seg sammen med [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]. Dette førte til samling av arbeiderpartistemmene, og et resultat på 37 prosent for Arbeiderpartiet. Ettersom ingen andre partier klarte å samle et styringsdyktig alternativ, ba kongen Arbeiderpartiet om å danne regjering. | ||
Selv om regjeringsmakt alltid er attraktivt for et politisk parti, var det ikke med udelt glede Arbeiderpartiet gikk løs på oppgaven. Som et revolusjonært parti var det svært vanskelig å skulle danne mindretallsregjering, der man hele tide måtte styre på de borgerlige partienes nåde. I utgangspunktet var det [[Johan Nygaardsvold]] som ble bedt om å stille som statsminister. Han praktisk talt flykta fra oppdraget. Dermed gikk stafettpinnen videre til Hornsrud. | Selv om regjeringsmakt alltid er attraktivt for et politisk parti, var det ikke med udelt glede Arbeiderpartiet gikk løs på oppgaven. Som et revolusjonært parti var det svært vanskelig å skulle danne mindretallsregjering, der man hele tide måtte styre på de borgerlige partienes nåde. I utgangspunktet var det [[Johan Nygaardsvold]] som ble bedt om å stille som statsminister. Han praktisk talt flykta fra oppdraget. Dermed gikk stafettpinnen videre til Hornsrud. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
* [[Edvard Bull d.e.]], [[Utenriksdepartementet|utenriksminister]]. | * [[Edvard Bull d.e.]], [[Utenriksdepartementet|utenriksminister]]. | ||
* [[Olav M.K. Steinnes]], statsråd i [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. | * [[Olav M.K. Steinnes]], statsråd i [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. | ||
* [[Cornelius Holmboe]], statsråd i [[Justisdepartementet]]. | * [[Cornelius Holmboe (1881–1947)|Cornelius Holmboe]], statsråd i [[Justisdepartementet]]. | ||
* [[Christian F. Monsen]], statsråd i [[Forsvarsdepartementet]]. | * [[Christian F. Monsen]], statsråd i [[Forsvarsdepartementet]]. | ||
* [[Anton L. Alvestad]], statsråd i [[Handelsdepartementet]]. | * [[Anton L. Alvestad]], statsråd i [[Handelsdepartementet]]. | ||