Clemens Hagemann

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. aug. 2020 kl. 15:58 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Clemens Hagemann.
Foto: Ukjent

Clemens Hagemann (født 1833 i Tyskland, død 3. november 1892 i Neisse i Schlesien) var katolsk prest i Norge fra 1869 til 1892.

Han kom første gang til Norge i 1861, og arbeida som lærer i Tromsø. Allerede året ettter dro han tilbake til Tyskland for å begynne på presteseminar. Han ble prestevia i 1868, og da han kom tilbake til Norge i 1869 ble han kapellan i St. Olav menighet i Kristiania. Det var han fram til høsten 1870, trolig i oktober, da han ble vikarierende sokneprest. I 1873 ble Georg Andreas Boller utnevnt til sokneprest i menigheten, og Hagemann ble hans kapellan fram til 1878. Fra 1876 til 1878 var han også spiritual for St. Josephs institutt; dette betyr at han var åndelig veileder og skriftefar for St. Josephsøstrenes kommunitet.

I 1875 ga han ut boka Kirkehistorie : til brug ved undervisning og selvstudium. For katolikker i Norge var dette et viktig tilskudd til lærematerialet, i en tid da det var vanskelig å finne kirkehistorie på norsk med et katolsk ståsted. Året etter ga han ut Sprogøvelser med kort grammatisk Veiledning, der det er angitt på tittelbladet at overskuddet skulle gå til fattige barn tilknytta St. Josephs institutt. I 1877 kom så Festgave for Folket i Anledning af Pave Pius IX's Femti Aars Biskops-Jubilæum den 3die Juni 1877.

Den 8. august 1878 ble han utnevnt til prepositus for misjonsstasjonene i Finnmark. Tittelen prepositus er det latinske opphavet til tittelen prost, så han førte med andre ord oppsyn med prestene i nord. Han hadde denne stillinga til april 1879, da han ble sokneprest til St. Mikael menighet i Hammerfest. Der fikk han ansvaret for å fullføre bygginga av St. Mikael kirke. En av kirkeklokkene, som ble redda under tvangsevakueringa i 1944, har en innskrift han personlig valgte: «Sancte Clemens Cordi Jesu nostram salutem commenda», det vil si «Hellige Clemens, be for oss til Jesu hjerte at vi må bli frelst». Kirka gikk med i tyskernes ødeleggelser, og ble erstatta av ny St. Mikael kirke i 1958.

Mens han var i Hammerfest fikk han biskop Bernard Bernard med på å be St. Elisabethsøstrene om å etablere seg i byen. Det fikk han til, og han sørga for å få åpna et sykehus der. St. Vincents hospital ble tatt i bruk i august 1882 som det første katolske sykehuset i Norge i moderne tid. Han ga også ut enda ei bok: Veiledning til andægtig Deltagelse i Søn- og Hellidags-Gudstjeneste : med Psalmer, Bønner og og tre fine kobberstik kom i 1879.

Den 20. mai 1887 avslutta han sitt virke i Hammerfest, og ble sokneprest i St. Olav menighet i Kristiania. Samtidig med han utnevnt til viseprefekt for Det apostoliske prefekturet Norge, det vil si biskopens «nestkommanderende». Det var han fram til 1882. Han virka som sokneprest i St. Olav fram til 1890. Deretter var han fristilt en kort tid, før han 15. mai 1891 ble sokneprest til St. Hallvard menighet som var oppretta året før.

Den 22. juli 1892 gikk han ut av tjeneste, og reiste tilbake til Tyskland der han døde noen måneder senere. Den 8. november 1893 feira biskop Johannes Olav Fallize rekviemmesse for ham i St. Olav kirke.

Bibliografi

  • Hagemann, Cl.: Kirkehistorie : til brug ved undervisning og selvstudium. Christiania. 1875. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Hagemann, Cl.: Sprogøvelser med kort grammatisk Veiledning. Christiania. 1876. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Hagemann, Cl.: Festgave for Folket i Anledning af Pave Pius IX's Femti Aars Biskops-Jubilæum den 3die Juni 1877. Christiania. 1877. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Hagemann, Cl.: Veiledning til andægtig Deltagelse i Søn- og Hellidags-Gudstjeneste : med Psalmer, Bønner og og tre fine kobberstik. Hammerfest. 1879. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder