Skribenter
457
redigeringer
Forklarte det nylig innførte dobbeltnavnet.
Ingen redigeringsforklaring |
(Forklarte det nylig innførte dobbeltnavnet.) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i 1939 og gjenoppført der fra 1963 til 1980-årene. Innredningsarbeider har pågått senere, men er aldri blitt fullført. De eldste delene er fra 1600-tallet. | '''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i 1939 og gjenoppført der fra 1963 til 1980-årene. Innredningsarbeider har pågått senere, men er aldri blitt fullført. De eldste delene er fra 1600-tallet. | ||
Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939. | Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939. Gjennom 1800- og 1900-tallet ble gården kalt Collett-gården, også i familien Cappelens eiertid. Det fremgår av illustrasjonen i galleriet nedenfor. På Folkemuseet ble den gjenoppørt og restaurert i hovedsak som i Collett-familiens tid, uten spor etter bokhandelen. Museet har brukt det uhistoriske dobbeltnavnet etter at det ble innredet utstillingen om begge de to eierfamiliene. | ||
Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1716 ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712|beleiringa av Akershus]], og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men karnappet mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne [[svalgang]]er på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]]. | Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1716 ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712|beleiringa av Akershus]], og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men karnappet mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne [[svalgang]]er på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]]. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths="250" heights="250"> | ||
Fil:No-nb digibok 2011053104109 0339 1.jpg|Tegning av gården, fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924. | Fil:No-nb digibok 2011053104109 0339 1.jpg|Tegning av gården, fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924. | ||
Fil:No-nb digibok 2011053104109 0204 1.jpg|Parti fra kjelleren. Fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924. | Fil:No-nb digibok 2011053104109 0204 1.jpg|Parti fra kjelleren. Fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924. | ||