Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Han ble ansatt i det [[Preussen|preussiske]] justisdepartementet og deltok i [[første verdenskrig]] og hadde fronttjeneste i [[artilleriet]] i [[Russland]], [[Frankrike]] og [[Italia]] og avanserte fra løytnant til kaptein. | Han ble ansatt i det [[Preussen|preussiske]] justisdepartementet og deltok i [[første verdenskrig]] og hadde fronttjeneste i [[artilleriet]] i [[Russland]], [[Frankrike]] og [[Italia]] og avanserte fra løytnant til kaptein. | ||
Han gikk inn i utenrikstjenesten i 1920 og var først attaché i utenriksdepartementet i Berlin og senere diplomat i [[Sør-Afrika]] og [[Belgia]], og var ambassaderåd i Paris da krigen brøt ut. | Han gikk inn i utenrikstjenesten i 1920 og var først attaché i utenriksdepartementet i Berlin og senere diplomat i [[Sør-Afrika]] og [[Belgia]], og var ambassaderåd i Paris da krigen brøt ut. Fra sin tid i Paris sendte han 11. mars 1938 et memorandum til Auswärtiges At (utenriksdepartementet) hvor han rapporterte at Frankrike ikke ville reagere militært på en tysk okkupasjon av [[Østerrike]]. | ||
== Oslo == | == Oslo == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Bräuer var overbevist om at han ville kunne få nordmennene til å bøye seg for overmakten, men visste også at det tyske kravet om innsettelse av [[Vidkun Quisling]] som regjeringssjef gjorde forhandlinger umulig. Han var derfor forberedt på det ''nei'' han fikk fra konge og regjering på [[Elverum]] 10. april. Han støttet derfor det norske forslaget om at det ble opprettet et administrasjonsråd for de områdene som var under tysk kontroll og fikk Quisling til å tre tilbake til fordel for [[Administrasjonsrådet]] som ble utnevnt 15. april. | Bräuer var overbevist om at han ville kunne få nordmennene til å bøye seg for overmakten, men visste også at det tyske kravet om innsettelse av [[Vidkun Quisling]] som regjeringssjef gjorde forhandlinger umulig. Han var derfor forberedt på det ''nei'' han fikk fra konge og regjering på [[Elverum]] 10. april. Han støttet derfor det norske forslaget om at det ble opprettet et administrasjonsråd for de områdene som var under tysk kontroll og fikk Quisling til å tre tilbake til fordel for [[Administrasjonsrådet]] som ble utnevnt 15. april. | ||
Bräuer opplevde han hadde fått til det han skulle, men dagen etter ble han overraskende kalt tilbake til Berlin, og Terboven ble utnevnt til øverste tysk leder i Norge. Karrieren var dermed over for Bräuer og den misfornøyde Hitler sendte ham til østfronten. Han satt ni år i sovjetisk krigsfangenskap fram til de resterende tyske krigsfangene ble repatriert i | Bräuer opplevde han hadde fått til det han skulle, men dagen etter ble han overraskende kalt tilbake til Berlin, og Terboven ble utnevnt til øverste tysk leder i Norge. Karrieren var dermed over for Bräuer og den misfornøyde Hitler sendte ham til østfronten som [[oberstløytnant]]. Han satt ni år i sovjetisk krigsfangenskap fram til de resterende tyske krigsfangene ble repatriert i desember 1953 etter Stalins død. Tiden som krigsfange i Sovjetunionen ødela helsen hans. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||