Curt Bräuer
Curt Bräuer (født 24. februar 1889 i Breslau i Schlesien, idag Wrocław i Polen, død 8. september 1969 i Wiesbaden i Vest-Tyskland) var en tysk diplomat som var utsending til Norge da Tyskland angrep Norge i 1940. Han måtte han gå av 16. april og ble erstattet 21. april av Josef Terboven.
Bakgrunn
Bräuer var utdannet jurist fra Breslau og Greifswald og ble dr.juris i 1911. Han omtales av den grunn ofte som dr. Baüer i tråd med tysk tradisjon.
Han ble ansatt i det preussiske justisdepartementet og deltok i første verdenskrig og hadde fronttjeneste i artilleriet i Russland, Frankrike og Italia og avanserte fra løytnant til kaptein.
Han gikk inn i utenrikstjenesten i 1920 og var først attaché i utenriksdepartementet i Berlin og senere diplomat i Sør-Afrika og Belgia, og var ambassaderåd i Paris da krigen brøt ut. Fra sin tid i Paris sendte han 11. mars 1938 et memorandum til Auswärtiges At (utenriksdepartementet) hvor han rapporterte at Frankrike ikke ville reagere militært på en tysk okkupasjon av Østerrike.
Oslo
Da den tyske sendemannen til Oslo, Heinrich Sahm plutselig døde noen uker senere, ble Bräuer utnevnt som hans etterfølger og kom til legasjonen i Oslo 14. november 1939. Bräuer gikk helhjertet inn for den offisielle tyske politikken om å støtte den norske nøytraliteten da han mente at dette var det beste også for Tyskland.
Han hadde ingen kjenskap til planleggingen av angrepet på Norge, og ante ikke som var i gjære før 8.april da den polske ubåten ORP «Orzeł» («Ørnen») i britisk tjeneste senket det tyske troppetransportskipet MS «Rio de Janeiro» utenfor Ågerøya i blindleia ved Lillesand.
Samme kveld fikk han besøk av en kurer fra Berlin som var en sivilkledd oberstløytnant i Falkenhorsts stab som overbrakte ordre fra Adolf Hitler om å overrekke det tyske ulimatum neste dag.
9. april
Bräuer var overbevist om at han ville kunne få nordmennene til å bøye seg for overmakten, men visste også at det tyske kravet om innsettelse av Vidkun Quisling som regjeringssjef gjorde forhandlinger umulig. Han var derfor forberedt på det nei han fikk fra konge og regjering på Elverum 10. april. Han støttet derfor det norske forslaget om at det ble opprettet et administrasjonsråd for de områdene som var under tysk kontroll og fikk Quisling til å tre tilbake til fordel for Administrasjonsrådet som ble utnevnt 15. april.
Bräuer opplevde han hadde fått til det han skulle, men dagen etter ble han overraskende kalt tilbake til Berlin, og Terboven ble utnevnt til øverste tysk leder i Norge. Karrieren var dermed over for Bräuer og den misfornøyde Hitler sendte ham til østfronten som oberstløytnant. Han satt ni år i sovjetisk krigsfangenskap fram til de resterende tyske krigsfangene ble repatriert i desember 1953 etter Stalins død. Tiden som krigsfange i Sovjetunionen ødela helsen hans.
Ettermæle
Da kan kom tilbake til Vest-Tyskland, ble han ikke tatt inn i tysk utenrikstjeneste igjen, selv om han hadde noen få år igjen til pensjonsalderen, sannsynligvis fordi man antok at dette kunne utløse kritikk fra Norge. I Norge ble han et symbol på det tyske overgrepet siden det var han som leverte de tyske kravene, men han var bare en lojal embetsmann som selv ble et offer for det nasjonalsosialistiske voldsregimet.
Kilder
- Curt Bräuer i Norsk biografisk leksikon
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket