D/S «Hamar»: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Kallrustad flyttet siden D/S Hamar til D/S «Hamar»)
({{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|DS Hamar ved Nes brygge.jpg|D/S Hamar ved Nesbrygga.|[[Martin Finborud]]}}
'''[[D/S «Hamar»]]''' var en dampbåt som mellom 1888 og 1951 gikk i lokaltrafikk på [[Mjøsa]] Båten, den første som [[Hamar Dampskibsselskap]] anskaffa, har blitt kalt «lokalbåten framfor alle lokalbåter», og var særlig viktig folk på [[Nes på Hedmarken|Neslandet]]. I dagligtalen gikk den under navnet «Hamar'n».
'''[[D/S «Hamar»]]''' var en dampbåt som mellom 1888 og 1951 gikk i lokaltrafikk på [[Mjøsa]]. Båten, den første som [[Hamar Dampskibsselskap]] anskaffa, har blitt kalt «lokalbåten framfor alle lokalbåter», og var særlig viktig folk på [[Nes på Hedmarken|Neslandet]]. I dagligtalen gikk den under navnet «Hamar'n». En modell av D/S «Hamar» er utstilt på [[Mjøssamlingene]] på [[Minnesund]]. </onlyinclude>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Linje 9: Linje 9:
De første åra hadde «Hamar'n» rute både nordover til [[Lillehammer]] og sørover til [[Eidsvoll]]. Etter hvert ble dette endra, slik at den ble en lokalbåt som anløp alle større og mindre brygger mellom Eriksrud på [[Biri]] og [[Hamar]]. Den betjente dermed bygdene Biri, [[Ringsaker]], Nes og [[Østre Toten]] i tillegg til byene [[Gjøvik]] og Hamar.  
De første åra hadde «Hamar'n» rute både nordover til [[Lillehammer]] og sørover til [[Eidsvoll]]. Etter hvert ble dette endra, slik at den ble en lokalbåt som anløp alle større og mindre brygger mellom Eriksrud på [[Biri]] og [[Hamar]]. Den betjente dermed bygdene Biri, [[Ringsaker]], Nes og [[Østre Toten]] i tillegg til byene [[Gjøvik]] og Hamar.  


Båten frakta mennesker, husdyr, mjølk og post. Alt fra 1888/89 førte den post, og fikk eget stempel i 1894. Så seint som i 1937 ble postkontrakta med D/S «Hamar» forlenga.
Båten frakta mennesker, husdyr, mjølk og andre varer. Alt fra 1888/89 førte den post, og fikk eget stempel i 1894. Så seint som i 1937 ble postkontrakta med D/S «Hamar» forlenga.


«Hamar'n» lå på Hamar om natta, og der tok besetningen også inn brensel, kull og ved. Spesielt under [[andre verdenskrig]] ble det brukt mye ved, på grunn av kullrasjoneringa.
«Hamar'n» lå på Hamar om natta, og der tok besetningen også inn brensel, både kull og ved. Spesielt under [[andre verdenskrig]] ble det brukt mye ved, på grunn av kullrasjoneringa.
 
I likhet med de andre mjøsbåtene måtte D/S «Hamar» gi opp når isen ble for tjukk. Det var derfor ekstra gledelig når båtene igjen begynte å gå litt ut på våren. Bonden [[Ole Christian Haug]] (1849-1934) fra [[Nordlia]] i Østre Toten noterte i 1903 at «Lørdag 4. April kom Hamar og Tirsdag 13. [[D/S «Gjøvik»|Gjøviken]] og Lørdag 18 April [[D/S «Tordenskjold»]] i Isen».


== Besetningen ==
== Besetningen ==
Båten hadde samme besetning i mange år. Kaptein var Martin Larsen, som også var disponent i Hamar Dampskibsselskab. Styrmann gjennom 47 år var Georg («Jørg») Gundersen, som også bodde om bord på båten. I boka om ''Damp- og motorbåter på Mjøsa'' (s. 161) gjengis det en historie om styrmannen:
<onlyinclude>Båten hadde samme besetning i mange år. Kaptein var Martin Larsen, som også var disponent i Hamar Dampskibsselskab. Styrmann gjennom 47 år var Georg («Jørg») Gundersen, som også bodde om bord på båten.</onlyinclude> I boka om ''Damp- og motorbåter på Mjøsa'' (s. 161) gjengis det en historie om styrmannen:


{{Sitat|Ingen kjente «Hamar'n»s spesialiteter bedre enn «Jørg». Etter tre mislykkede forsøk på å legge til ved [[Smedstua brygge|Smedstua]] i sterk nordvestlig vind, dyttet han kapteinen vekk fra rattet. «Vi har nå kømmi inn på Smedstua før, og må vel greie det nå og», sa¨'n, og det gjorde de.}}
{{Sitat|Ingen kjente «Hamar'n»s spesialiteter bedre enn «Jørg». Etter tre mislykkede forsøk på å legge til ved [[Smedstua brygge|Smedstua]] i sterk nordvestlig vind, dyttet han kapteinen vekk fra rattet. «Vi har nå kømmi inn på Smedstua før, og må vel greie det nå og», sa¨'n, og det gjorde de.}}
Linje 24: Linje 26:
«Hamar'n» ble utbedra og ombygd flere ganger. Blant annet ble rekka på fordekket gjort om til en høy bakk, der krøtter på veg til slakteriet på Hamar kunne tjores fast. Ifølge nesningen Ivar Grindvold, som arbeidde på båten i mange år, var den lenge i god stand.
«Hamar'n» ble utbedra og ombygd flere ganger. Blant annet ble rekka på fordekket gjort om til en høy bakk, der krøtter på veg til slakteriet på Hamar kunne tjores fast. Ifølge nesningen Ivar Grindvold, som arbeidde på båten i mange år, var den lenge i god stand.


På 1950-tallet framsto uansett de kullfyrte dampbåtene, med lite komfort og os fra maskina, som utdaterte. Rutebiler og moderne bilferjer hadde blitt de viktigste transportmidlene i Mjøsområdet.  
På 1950-tallet framsto uansett de kullfyrte dampbåtene, med lite komfort og os fra maskina, som utdaterte. Rutebiler og moderne bilferjer hadde blitt de viktigste transportmidlene i Mjøsområdet. Ole Stensbakk fra [[Moelv]], som hadde hele yrkeslivet sitt på Mjøsa, førte høsten 1951 «D/S Hamar» til opphogging hos Helmer Jensen på [[Jessnes]].
 
== Kilder og litteratur ==


Ole Stensbakk fra [[Moelv]], som hadde hele yrkeslivet sitt på Mjøsa, førte høsten 1951 «D/S Hamar» til opphogging hos Helmer Jensen på [[Jessnes]].
*{{Damp- og motorbåter på Mjøsa}}, s. 158-162.
*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903).]]
*[http://www.mjossamlingene.no/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=36&Itemid=57 Mjøssamlingenes hjemmeside (besøkt 29. september 2014).]


== Kilder og litteratur ==
{{DEFAULTSORT:HAMAR}}
{{DEFAULTSORT:HAMAR}}


[[Kategori:Fartøy]]
[[Kategori:Mjøsbåter]]
[[Kategori:Mjøsbåter]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
[[Kategori:Kapp]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1897]]
[[Kategori:Biri]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1888]]
[[Kategori:Opphør i 1951]]
[[Kategori:Opphør i 1951]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 9. mar. 2023 kl. 07:29

D/S Hamar ved Nesbrygga.

D/S «Hamar» var en dampbåt som mellom 1888 og 1951 gikk i lokaltrafikk på Mjøsa. Båten, den første som Hamar Dampskibsselskap anskaffa, har blitt kalt «lokalbåten framfor alle lokalbåter», og var særlig viktig folk på Neslandet. I dagligtalen gikk den under navnet «Hamar'n». En modell av D/S «Hamar» er utstilt på Mjøssamlingene på Minnesund.

Bakgrunn

20. januar 1888 ble Hamar Dampskibsselskab stifta. Bak selskapet sto kjøpmennene A. Steen og G. Jensen, i tillegg til bryggerieier G. Flagstad. Deres første båt var den 94,2 fot lange D/S «Hamar», som ble bygd av Nylands Mek. Verksted, og som høsten 1888 ble satt i rute på Mjøsa.

Rute- og driftsopplegg

De første åra hadde «Hamar'n» rute både nordover til Lillehammer og sørover til Eidsvoll. Etter hvert ble dette endra, slik at den ble en lokalbåt som anløp alle større og mindre brygger mellom Eriksrud på Biri og Hamar. Den betjente dermed bygdene Biri, Ringsaker, Nes og Østre Toten i tillegg til byene Gjøvik og Hamar.

Båten frakta mennesker, husdyr, mjølk og andre varer. Alt fra 1888/89 førte den post, og fikk eget stempel i 1894. Så seint som i 1937 ble postkontrakta med D/S «Hamar» forlenga.

«Hamar'n» lå på Hamar om natta, og der tok besetningen også inn brensel, både kull og ved. Spesielt under andre verdenskrig ble det brukt mye ved, på grunn av kullrasjoneringa.

I likhet med de andre mjøsbåtene måtte D/S «Hamar» gi opp når isen ble for tjukk. Det var derfor ekstra gledelig når båtene igjen begynte å gå litt ut på våren. Bonden Ole Christian Haug (1849-1934) fra Nordlia i Østre Toten noterte i 1903 at «Lørdag 4. April kom Hamar og Tirsdag 13. Gjøviken og Lørdag 18 April D/S «Tordenskjold» i Isen».

Besetningen

Båten hadde samme besetning i mange år. Kaptein var Martin Larsen, som også var disponent i Hamar Dampskibsselskab. Styrmann gjennom 47 år var Georg («Jørg») Gundersen, som også bodde om bord på båten. I boka om Damp- og motorbåter på Mjøsa (s. 161) gjengis det en historie om styrmannen:

Ingen kjente «Hamar'n»s spesialiteter bedre enn «Jørg». Etter tre mislykkede forsøk på å legge til ved Smedstua i sterk nordvestlig vind, dyttet han kapteinen vekk fra rattet. «Vi har nå kømmi inn på Smedstua før, og må vel greie det nå og», sa¨'n, og det gjorde de.

I tillegg til styrmannen og kapteinen hadde båten maskinist, fyrbøter, dekksmann og «trise», som var ansvarlig for restauranten om bord. Den ble i mange år betjent av Else Marie Oppegård.

Opphogd på Jessnes

«Hamar'n» ble utbedra og ombygd flere ganger. Blant annet ble rekka på fordekket gjort om til en høy bakk, der krøtter på veg til slakteriet på Hamar kunne tjores fast. Ifølge nesningen Ivar Grindvold, som arbeidde på båten i mange år, var den lenge i god stand.

På 1950-tallet framsto uansett de kullfyrte dampbåtene, med lite komfort og os fra maskina, som utdaterte. Rutebiler og moderne bilferjer hadde blitt de viktigste transportmidlene i Mjøsområdet. Ole Stensbakk fra Moelv, som hadde hele yrkeslivet sitt på Mjøsa, førte høsten 1951 «D/S Hamar» til opphogging hos Helmer Jensen på Jessnes.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=D/S_«Hamar»&oldid=1842865»