DAGGRY: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[DAGGRY]]''' var forløperen til Sosialistavisa ''[[Framsteg]]'', som kom med sitt første nummer mandag 20. august [[1906]]. Da hadde redaktør [[Kristian A. Jensen|K. A. Jensen]] allerede gitt ut ''DAGGRY'' i nokså nøyaktig ett år. Vi kan derfor si at det socialdemokratiske maanedsbladet ''DAGGRY'' var forløperen til ''Framsteg''. Den første sosialistiske trykksak beregnet på offentligheten som ble produsert på [[Steinkjer]], var altså ''DAGGRY''. Avisa kan ses som et pionerprosjekt der ideologi og klare klassebetegnelser kom til uttrykk, både i prosa og ellers. Det var den samme [[Kristian A. Jensen]] som også ble redaktør for avisa  ''Framsteg''.</onlyinclude>

''DAGGRY'' ble trykt i avisa [[Indtrøndelagens Boktrykkeri]] i Steinkjer. ''[[Indtrøndelagen]]'' var fortsettelsen av avisa ''[[Mjølner]]'' der den arbeider- og bondevennlige redaktør [[Jon Engum]] regjerte. Engum ga ut første nummer av ''Mjølner'' den 19. november [[1897]]. Allerede ved årsskiftet [[1898]]/[[1899]] var dette blitt den desidert største avisa i Steinkjer med 1194 abonnenter. I [[1900]] kjøpte Engum egne lokaler og installerte sitt eget trykkeri, som kom i drift 1. mai samme år. Etter bybrannen som startet i maler Aunes gård ved 9-tiden onsdag 15. august 1900 og la 62 bygårder i ruiner,  gikk gründeren Engum i gang med neste prosjekt; ''Indtrøndelagen'', som altså er ''[[Trønder-Avisa]]''s far.  Slik sett kan vi si at Indtrøndelagens Eggum sto fadder for K. A. Jensens sosialdemokratiske prosjekt ''DAGGRY''. Det kan vi først og fremst grunngi med at Indtrøndelagens Boktrykkeri påtok seg trykkingen av bladet. Skal denne konteksten forståes i sin fulle bredde, må vi samtidig se på hva [[Venstre]]-kjempen Engum involverte seg i: ''DAGGRY''  bekjente seg til sosialismen og var nært knyttet opp til stedets avdeling av [[Det Norske Arbeiderparti]]. I den første agitatoriske artikkel bladet trykket, betegnes sosialismen som ”en videnskab (…) utviklet av Karl Marx (…) hvorpaa alle civiliserede landes arbeiderpartier nu bygger sin samfundsreformatiske politikk.” Man kan vel trygt si at dette ikke var noe en god Venstre-liberaler egentlig så på som sin plikt å la trykke. Og man kan tenke seg at det neppe var sånn at han ville knuge denne trykksaken til sitt bryst.

Nå vet vi at denne prosessen tok lengre tid enn agitator og organisator Myranes tenkte seg: 7. juli [[1918]] var [[Elias Volan]] på Sparbu for å bidra til stiftelse av ei landarbeidernes fagforening. Fra et referat i [[Sparbu Arbeiderparti]] sin protokoll for 7. juli besluttet de å finansiere kunngjøringen av møtet om stifting av fagforening i Sparbu fra partikassa, ”dog ikke ut over kr 10,-”.  Myranes døde i [[1911]], og fikk derfor ikke oppleve dette møtet som hans kamerater iverksatte. Men – så ble det da heller ikke stifta noen fagforening i Sparbu etter dette møtet heller. Vi har forsøkt å sette dette spørsmålet inn i de samfunnsmessige forhold som rådet på Innherred ved inngangen til forrige århundre i før nevnte artikkel om det sosialistiske ungdomslaget i Sparbu.  

To tekster med angivelse av tonefølge er trykt på bladets side 3, som egentlig framstår som side 1, etter som det kan virke som at side 1 og 2 er for et omslag eller perm å regne. Den ene er skrevet av Christian Holtermann Knudsen og går til toner av «Ja, vi elsker dette landet», der siste verset lyder

{{thumb høyre|Hans Berntsen.jpg|[[Hans Berntsen]]|UkjentSkannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}