Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Satt inn kart
(→Kilder og litteratur: gjør om lenke) |
(Satt inn kart) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|DS Strømmen 1925.jpg|Dampskipet Strømmen på Øyeren i 1925}} '''[[DS Strømmen|Dampskipet Strømmen]]''' ble bygd ved [[Akers mekaniske verksted]] i [[1865]] og satt i rutetrafikk på [[Øyeren]] 19. september det samme året. Det var [[Hovedbanen]] som fikk bygd og drev båten som fraktet passasjerer og gods og fra 1873 post på Øyeren. ''Strømmen'' hadde på det meste ni anløpssteder mellom [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i nord og Sandstangen i sør. Den hadde vanligvis ti seilingsmåneder i året, den korresponderte med [[Lillestrøm stasjon|togtrafikken i Lillestrøm]] og kunne frakte 180 passasjerer. I 1889 ble ''Strømmen'' solgt til et privat eierselskap fordi den nye jernbanen i Indre Østfold overtok en stor del av godstrafikken. Et nytt selskap kjøpte båten i 1919, og etter den siste sesongen i 1927 ble den i 1928 solgt til [[Christiania Spigerverk]] der den endte sine dager som spiker.</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|DS Strømmen 1925.jpg|Dampskipet Strømmen på Øyeren i 1925}} '''[[DS Strømmen|Dampskipet Strømmen]]''' ble bygd ved [[Akers mekaniske verksted]] i [[1865]] og satt i rutetrafikk på [[Øyeren]] 19. september det samme året. Det var [[Hovedbanen]] som fikk bygd og drev båten som fraktet passasjerer og gods og fra 1873 post på Øyeren. ''Strømmen'' hadde på det meste ni anløpssteder mellom [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i nord og Sandstangen i sør. Den hadde vanligvis ti seilingsmåneder i året, den korresponderte med [[Lillestrøm stasjon|togtrafikken i Lillestrøm]] og kunne frakte 180 passasjerer. I 1889 ble ''Strømmen'' solgt til et privat eierselskap fordi den nye jernbanen i Indre Østfold overtok en stor del av godstrafikken. Et nytt selskap kjøpte båten i 1919, og etter den siste sesongen i 1927 ble den i 1928 solgt til [[Christiania Spigerverk]] der den endte sine dager som spiker.</onlyinclude> | ||
{{thumb|DS Strømmens rute.jpg|Dampskipet Strømmens rute mellom Lillestrøm og Sandstangen.}} | |||
==Båttransport på innsjøene== | ==Båttransport på innsjøene== | ||
Dampskipsruta på Øyeren ble oppretta i ei tid da regelmessig båtrutetrafikk ble etablert på flere av de store innsjøene. Først ute var [[Tyrifjorden]] og [[Randsfjorden]] i 1837, [[Mjøsa]] i 1840 og så kom Øyeren. Før ''Strømmen'' ble satt i drift, var det tre tømmerslepebåter på innsjøen. Den første, [[DS Kong Haakon]], begynte å slepe tømmer i 1849. | Dampskipsruta på Øyeren ble oppretta i ei tid da regelmessig båtrutetrafikk ble etablert på flere av de store innsjøene. Først ute var [[Tyrifjorden]] og [[Randsfjorden]] i 1837, [[Mjøsa]] i 1840 og så kom Øyeren. Før ''Strømmen'' ble satt i drift, var det tre tømmerslepebåter på innsjøen. Den første, [[DS Kong Haakon]], begynte å slepe tømmer i 1849. | ||
Langs Øyeren var veiene utilfredsstillende for frakt av tunge varer med hest, og båttransport var enklere og mer effektiv for tyngre gods. ''Strømmen'' var i første rekke beregnet på passasjertrafikk, men behovet for godstransport økte. Når godsmengden ble for stor for lasterom og på dekk, slepte ''Strømmen'' en eller to fullastede lektere etter seg. Migrasjonen var i full gang på bygdene på dette tidspunktet, og båten lettet folkeflyttingen betydelig. Oppblomstringen av industri omkring innsjøen og omveltningen i jordbruket skapte også et transportbehov. | Langs Øyeren var veiene utilfredsstillende for frakt av tunge varer med hest, og båttransport var enklere og mer effektiv for tyngre gods. ''Strømmen'' var i første rekke beregnet på passasjertrafikk, men behovet for godstransport økte. Når godsmengden ble for stor for lasterom og på dekk, slepte ''Strømmen'' en eller to fullastede lektere etter seg. Migrasjonen var i full gang på bygdene på dette tidspunktet, og båten lettet folkeflyttingen betydelig. Oppblomstringen av industri omkring innsjøen og omveltningen i jordbruket skapte også et transportbehov. | ||
==Norsk Hovedjernbane kjøpte dampskipet== | ==Norsk Hovedjernbane kjøpte dampskipet== | ||
På denne bakgrunnen besluttet [[Hovedbanen]] å anskaffe et dampskip til å trafikkere Øyeren på langs. Dampbåtsaken ble fremmet i Kgl. Res. av 14. januar 1865. Stortinget besluttet at Hovedjernbanen skulle anskaffe et dampskip av jern med 25 hestekrefters motor og propell. | På denne bakgrunnen besluttet [[Hovedbanen]] å anskaffe et dampskip til å trafikkere Øyeren på langs. Dampbåtsaken ble fremmet i Kgl. Res. av 14. januar 1865. Stortinget besluttet at Hovedjernbanen skulle anskaffe et dampskip av jern med 25 hestekrefters motor og propell. | ||
{{thumb|Dampskip.jpg|Rutebåten Strømmen ved kai i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]].}} | |||
Det ble bygd dampskipsbrygger på begge sider av innsjøen. Reisende som kom til Lillestrøm, kunne ta toget videre til hovedstaden eller andre steder der de blant annet kunne skaffe seg arbeid. Noen fant seg jobber i Lillestrøm. Båt- og togturen var også første del av veien til Amerika. | Det ble bygd dampskipsbrygger på begge sider av innsjøen. Reisende som kom til Lillestrøm, kunne ta toget videre til hovedstaden eller andre steder der de blant annet kunne skaffe seg arbeid. Noen fant seg jobber i Lillestrøm. Båt- og togturen var også første del av veien til Amerika. | ||