Da krigen kom til Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Sigurd Simensen stod opp og så utover fjorden.  Cirka 20 store transportfly var på vei nordover.  Det var besettelsestroppene, fallskjermsoldater, fortroppen for landstridskreftene.  Det ble sendt opp flere raketter av forskjellig farge over [[Gratangen]] og [[Ibestad]], så de hadde nok sine meningsfeller på plass, sier Simensen. I Harstad gikk man fortsatt og ventet på besettelsestroppene. En dag kom det et 20-talls mann. De hadde vært krigsfanger på [[Setermoen]]. De måtte på DKN-kaserna for å skaffe seg våpen og effekter. Det var bare noen fillefranser som besatte Harstad. Og de innlosjerte seg på hotell Nobel.  Dermed begynte den mørke natt som senket seg over hele landet i fem år, og som satte så dype merker etter seg.   

Da Simensen som også var formann i bygningsrådet, henvendte seg til departementet om tyskerne var undergitt vanlige reguleringsbestemmelser, ble han rådet til «… å gjøre det best mulige ut av situasjonen». Tyskerne bygde akkurat som de ville, uten hensyn til reguleringsbestemmelsene. Kjøkkenbrakke i skolegården, og hus ut i gata på mange steder. Det var det samme hva man besluttet, bygningsrådet og øvrige lokaldemokratiske institusjoner var satt ut av spill.