Skribenter
52 110
redigeringer
m
Korrigert avisnavn fra Norsk Sjøfartstidende - til Norges Sjøfartstidende
(Ny side: '''''Dagens Næringsliv''''' (DN) er Norges tredje største dagsavis i opplagstall (2018), og har sin hovedredaksjon i Oslo. Den ble etablert i 1889 under navnet ''Norsk Sjøfart...) |
m (Korrigert avisnavn fra Norsk Sjøfartstidende - til Norges Sjøfartstidende) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''''[[Dagens Næringsliv]]''''' (DN) er Norges tredje største dagsavis i opplagstall (2018), og har sin hovedredaksjon i [[Oslo]]. Den ble etablert i 1889 under navnet '' | '''''[[Dagens Næringsliv]]''''' (DN) er Norges tredje største dagsavis i opplagstall (2018), og har sin hovedredaksjon i [[Oslo]]. Den ble etablert i 1889 under navnet ''[[Norges Sjøfartstidende]]'', og skifta i 1912 navn til ''Norges Handels og Sjøfartstidende'', populært kalt «Sjøfarten». Det navnet hadde avisa til 1987, da den skifta navn til ''Dagens Næringsliv''. I 2019 eies avisa av konsernet [[NHST Media Group]] – NHST kan kjennes igjen som initalene til ''Norges Handels og Sjøfartstidende''. Siden 1989 har den blitt trykt på rosa papir, i likhet med enkelte finansaviser i andre land. | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Skipsfører [[Magnus Andersen (1857–1938)|Magnus Andersen]] fra [[Larvik]] grunnla avisa og ble dens første redaktør. Den skulle være et organ for shippingbransjen. Etableringa skjedde i 1889, men første utgave kom den 1. januar 1890. Det var da to utgaver i uka, med bare fire sider i hver utgave. Allerede i 1891 ble '' | Skipsfører [[Magnus Andersen (1857–1938)|Magnus Andersen]] fra [[Larvik]] grunnla avisa og ble dens første redaktør. Den skulle være et organ for shippingbransjen. Etableringa skjedde i 1889, men første utgave kom den 1. januar 1890. Det var da to utgaver i uka, med bare fire sider i hver utgave. Allerede i 1891 ble ''Norges Sjøfartstidende'' dagsavis. Det har den vært siden, med unntak av en periode under [[andre verdenskrig]] da papirmangel førte til at den ble gitt ut som ukesavis. | ||
I 1894 tok et konsern leda av [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]]. Det ble konflikt mellom de nye eierne og Magnus Andersen, noe som endte med at redaktøren og grunnleggeren trakk seg ut av avisa. Etter at setteriet brant i 1899 ble avisa den første i Norge som tok i bruk en settemaskin. Shipping forble sentralt, og fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene samla i bilaget ''[[Skibslisten]]'', som fulgte med avisa en gang i uka helt til 1987. | I 1894 tok et konsern leda av [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]]. Det ble konflikt mellom de nye eierne og Magnus Andersen, noe som endte med at redaktøren og grunnleggeren trakk seg ut av avisa. Etter at setteriet brant i 1899 ble avisa den første i Norge som tok i bruk en settemaskin. Shipping forble sentralt, og fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene samla i bilaget ''[[Skibslisten]]'', som fulgte med avisa en gang i uka helt til 1987. | ||
[[Fil:Annonse fra Norges Sjøfartstidende i Norges Sjøfartstidendes 30.11. 1911.jpg|miniatyr|Slik ble sammenslåingen med avisa [[Kysten (avis)|Kysten]] og navneendringen til Norges Handels og Sjøfartstidende kunngjort i [[Norges Sjøfartstidende]] den 30. desember 1911l]] | |||
Navneendringa til ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' i 1912 kom som følge av sammenslåing med avisa ''[[Kysten (avis)|Kysten]]'', som også var grunnlagt av Magnus Andersen. Fra da av ble også handelsnæringa på land dekka, og sidetallet økte fra fire til åtte per utgave. Redaksjonen flytta i 1914 inn i [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]]. I 1915 ble det åpna et kontor i [[København]], og i 1923 fikk avisa også kontor i [[London]]. | Navneendringa til ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' i 1912 kom som følge av sammenslåing med avisa ''[[Kysten (avis)|Kysten]]'', som også var grunnlagt av Magnus Andersen. Fra da av ble også handelsnæringa på land dekka, og sidetallet økte fra fire til åtte per utgave. Redaksjonen flytta i 1914 inn i [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]]. I 1915 ble det åpna et kontor i [[København]], og i 1923 fikk avisa også kontor i [[London]]. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||