291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Dagmar Lahlum 1922-1999.jpg|Portrett av Dagmar Lahlum 1923-1999. Hun var norsk dobbeltagent under andre verdskrig. Foto ved ukjent/MI5 - UK National Archive declassified.}} | |||
'''[[Dagmar Lahlum]]''' (født 10. mars 1923 i [[Sørumsand]], død 28. desember 1999 i [[Oslo]]) var en landssvikdømt | '''[[Dagmar Lahlum]]''' (født 10. mars 1923 i [[Sørumsand]], død 28. desember 1999 i [[Oslo]]) var en landssvikdømt kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5. </onlyinclude> | ||
Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og [[tyskertøs]], uten at | <onlyinclude>Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og [[tyskertøs]], uten at hun noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Agentvirksomhet == | == Agentvirksomhet == | ||
Det har vært antatt at Lahlum allerede var innrullert i motstandsbevegelsen da hun i april 1943 ble kontaktet av dobbeltagenten Eddie Chapman i mahognibaren på [[Hotel Ritz]] på [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. De to innledet raskt et intenst kjærlighetsforhold. Først senere ble det klart for dem at begge var i motstandskampen, den ene i norsk motstandsbevegelse og den andre som dobbeltagent for MI5. Paret bodde en tid i [[Kapellveien | Det har vært antatt at Lahlum allerede var innrullert i motstandsbevegelsen da hun i april 1943 ble kontaktet av dobbeltagenten Eddie Chapman i mahognibaren på [[Hotel Ritz]] på [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. De to innledet raskt et intenst kjærlighetsforhold. Først senere ble det klart for dem at begge var i motstandskampen, den ene i norsk motstandsbevegelse og den andre som dobbeltagent for MI5. Paret bodde en tid i [[Kapellveien (Oslo)|Kapellveien]] 15 på [[Grefsen]]. I huset var det også to menn fra tyske [[Abwehr]] som «passet på» dobbeltagenten Chapman. Tidligere var huset eid av det jødiske ekteparet [[Feldmann]]. Disse ble drept under en dramatisk flukt til Sverige, som er omtalt i boken ''Ekko fra Skriktjenn'' og filmatisert i filmen ''Over grensen''. | ||
Lahlum synes i 1943-44 å ha oppfattet seg som forlovet med Chapman, og britiske opplysninger kan tyde på at hun gjennomgikk en abort etter å ha blitt gravid med ham. Chapman forlot imidlertid Norge våren 1944, etter å ha lovet å komme tilbake til Lahlum etter krigen hvis han fortsatt var i live. Lahlum tok av uklare årsaker deretter jobb i den tyske brevsensuren i krigens siste måneder. | Lahlum synes i 1943-44 å ha oppfattet seg som forlovet med Chapman, og britiske opplysninger kan tyde på at hun gjennomgikk en abort etter å ha blitt gravid med ham. Chapman forlot imidlertid Norge våren 1944, etter å ha lovet å komme tilbake til Lahlum etter krigen hvis han fortsatt var i live. Lahlum tok av uklare årsaker deretter jobb i den tyske brevsensuren i krigens siste måneder. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Historien rulles opp == | == Historien rulles opp == | ||
Først i 2006 ble det gjennom arbeidet med to britiske biografier om Eddie Chapman kjent at Dagmar Lahlum jobbet for MI5 under krigen. Hennes historie har senere fått betydelig oppmerksomhet både i Norge og Storbritannia, blant annet gjennom to førstesideoppslag i [[Aftenposten]] skrevet av London-korrespondenten [[Hilde Harbo]], og en utførlig omtale i boken '' | Først i 2006 ble det gjennom arbeidet med to britiske biografier om Eddie Chapman kjent at Dagmar Lahlum jobbet for MI5 under krigen. Hennes historie har senere fått betydelig oppmerksomhet både i Norge og Storbritannia, blant annet gjennom to førstesideoppslag i [[Aftenposten]] skrevet av London-korrespondenten [[Hilde Harbo]], og en utførlig omtale i boken ''Kvinner i hemmelige tjenester'' skrevet av historikeren [[Tore Pryser]]. Mye som følge av Lahlums eget strenge og livslange hemmelighold, forblir hennes historie imidlertid fortsatt gåtefull på flere viktige punkter. | ||
Den norske historikeren [[Kristin Hatledal]] gjennomførte en omfattende kritisk drøfting av sakens så langt kjente fakta fra både norske og britiske kilder i sin masteroppgave ved [[Universitetet i Oslo]] våren 2009. Hva angår opplevelsene under krigen konkluderer Hatledal med at det finnes flere indisier, men ingen bevis, for at Lahlum var aktiv i norsk motstandsbevegelse før møtet med Chapman våren 1943, samt at Lahlum ble vervet til britiske etterretningsoppdrag av Chapman, men at det er usikkert hvorvidt MI5 formelt anerkjente henne som sin agent. Hva angår behandlingen av Lahlum etter krigen konkluderer Hatledal med at Lahlums arbeid i den tyske brevsensuren kunne gi grunnlag for straffeforfølgelse, gitt en forutsetning om at det ikke ble oppfattet som en kjent del av norsk motstandsarbeid eller britisk etterretning. | Den norske historikeren [[Kristin Hatledal]] gjennomførte en omfattende kritisk drøfting av sakens så langt kjente fakta fra både norske og britiske kilder i sin masteroppgave ved [[Universitetet i Oslo]] våren 2009. Hva angår opplevelsene under krigen konkluderer Hatledal med at det finnes flere indisier, men ingen bevis, for at Lahlum var aktiv i norsk motstandsbevegelse før møtet med Chapman våren 1943, samt at Lahlum ble vervet til britiske etterretningsoppdrag av Chapman, men at det er usikkert hvorvidt MI5 formelt anerkjente henne som sin agent. Hva angår behandlingen av Lahlum etter krigen konkluderer Hatledal med at Lahlums arbeid i den tyske brevsensuren kunne gi grunnlag for straffeforfølgelse, gitt en forutsetning om at det ikke ble oppfattet som en kjent del av norsk motstandsarbeid eller britisk etterretning. | ||
Den langvarige varetekten i 1945 gikk imidlertid ut over sitt rettslige grunnlag, og straffeutmålingen i 1947 var svært streng sammenlignet med lignende saker. Sammenlignet med andre etterretningskvinner i lignende situasjoner, skal den harde behandlingen av Lahlum ifølge Hatledal, i stor grad forstås ut fra Lahlums lave sosiale status og mangel på kontakter i Oslo. Også Lahlums rykte som tyskertøs kan ifølge Hatledal imidlertid ha spilt inn, selv om dette ikke er omtalt i forelegget. | Den langvarige varetekten i 1945 gikk imidlertid ut over sitt rettslige grunnlag, og straffeutmålingen i 1947 var svært streng sammenlignet med lignende saker. Sammenlignet med andre etterretningskvinner i lignende situasjoner, skal den harde behandlingen av Lahlum ifølge Hatledal, i stor grad forstås ut fra Lahlums lave sosiale status og mangel på kontakter i Oslo. Også Lahlums rykte som tyskertøs kan ifølge Hatledal imidlertid ha spilt inn, selv om dette ikke er omtalt i forelegget. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* Booth, Nicholas: ''Zigzag. The Incredible Wartime Exploits of Double Agent Eddie Chapman.'' ISBN 0-7499-5156-7 | * Booth, Nicholas: ''Zigzag. The Incredible Wartime Exploits of Double Agent Eddie Chapman.'' ISBN 0-7499-5156-7 | ||
* Harbo, Hilde: ''Han rakk aldri å renvaske Dagmar.'' Aftenposten, 22.01.2008, s. 16-17. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080122_149_35_2}} | * {{Hbr1-1|pc00000003099677|Dagmar Lahlum}}. | ||
* Harbo, Hilde: ''Han rakk aldri å renvaske Dagmar.'' Aftenposten, 22.01.2008, s. 16-17. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080122_149_35_2}}. | |||
* Hatledal, Kristin: [https://snl.no/Dagmar_Lahlum ''Dagmar Lahlum i Store norske leksikon.''] snl.no. Besøkt 6. juli 2020. | * Hatledal, Kristin: [https://snl.no/Dagmar_Lahlum ''Dagmar Lahlum i Store norske leksikon.''] snl.no. Besøkt 6. juli 2020. | ||
* Hatledal, Kristin: ''Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner.'' K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009. Permanent lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324 | * Hatledal, Kristin: ''Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner.'' K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009. Permanent lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324 | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
* Macintyre, Ben: ''Agent Zigzag. Den utrolige historien om Eddie Chapman: Forræder, helt og spion'' (Harbo, Hilde: Etterord i norsk oversettelse av Macintyres bok). Schibsted 2008. ISBN 9788251624848. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011080508018}} | * Macintyre, Ben: ''Agent Zigzag. Den utrolige historien om Eddie Chapman: Forræder, helt og spion'' (Harbo, Hilde: Etterord i norsk oversettelse av Macintyres bok). Schibsted 2008. ISBN 9788251624848. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011080508018}} | ||
* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig.'' Cappelen, 2007. ISBN 978-82-02-27462-7. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}} | * Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig.'' Cappelen, 2007. ISBN 978-82-02-27462-7. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}} | ||
* Senje, Sigurd: ''Ekko fra Skriktjenn : en dokumentarroman basert på "Feldmann-saken" 1942-47.'' Pax, 1987. ISBN 8253014015. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014103008142}} | * Senje, Sigurd: ''Ekko fra Skriktjenn : en dokumentarroman basert på "Feldmann-saken" 1942-47.'' Pax, 1987. ISBN 8253014015. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014103008142}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Lahlum, Dagmar}} | {{DEFAULTSORT:Lahlum, Dagmar}} | ||