Dagne Tveiten: Forskjell mellom sideversjoner

Overskrifter, lenker
Ingen redigeringsforklaring
(Overskrifter, lenker)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Dagne Tveiten]]''' (1907 – 1988) var født på Tveiten Austre gnr. 94/1  i [[Hauggrend]] i Fyresdal. Foreldra var Olav Jonson A. Tveiten (1863-1949) og Sigrid Torjusdotter N. Toen (1877-1936) som var gifte i 1903. Dei fekk 10 barn og av desse var Dagne den fjerde. Dagne drog nok tidleg til Oslo og det vart til at ho vigde det meste av livet sitt i Norsk Folkemuseum si teneste.
{{thumb|Dagne Tveiten. Oppsynsdame Norsk Folkemuseum.jpg|Dagne Tveiten.|Ukjend / Norsk Folkemuseum}}
 
'''[[Dagne Tveiten]]''' (1907–1988) var født på [[Tveiten Austre (Fyresdal gnr. 94/1)]] i [[Hauggrend]] i [[Fyresdal kommune]]. Foreldra var Olav Jonson A. Tveiten (1863-1949) og Sigrid Torjusdotter N. Toen (1877-1936) som vart gifte i 1903. Dei fekk 10 barn og av desse var Dagne den fjerde. Dagne drog nok tidleg til [[Oslo]] og det vart til at ho vigde det meste av livet sitt i [[Norsk Folkemuseum]] si teneste.
'''Oppsynskvinne'''


==Oppsynskvinne==
Dagne var tilsett i oppsynet som det heitte i tidlege tider, og tittelen var oppsynskvinne.
Dagne var tilsett i oppsynet som det heitte i tidlege tider, og tittelen var oppsynskvinne.
På Folkemuseet er bygningar frå Aust-Telemark samla i eit tun medan bygningar frå Vest-Telemark er spreidde litt rundt dette, til dømes bur og loft frå Rovshus i Tokke. Dagne heldt difor til i Hovestua og nytta Aust-Telemarksbunad.
På Folkemuseet er bygningar frå [[Aust-Telemark]] samla i eit tun medan bygningar frå [[Vest-Telemark]] er spreidde litt rundt dette, til dømes bur og loft frå Rovshus i [[Tokke kommune|Tokke]]. Dagne heldt difor til i Hovestua og nytta Aust-Telemarksbunad.
Norsk Folkemuseum har i 2017 ikkje bibliotekar og har ingen opplysningar om oppsynskvinna Dagne tilgjengeleg.
Norsk Folkemuseum har i 2017 ikkje bibliotekar og har ingen opplysningar om oppsynskvinna Dagne tilgjengeleg.
Noko tidlegare var ei anna kvinne frå Fyresdal tilsett i oppsynet, det var ''Asgjerd O. Haugen (1861-1937)'' frå Haugen Nedre gnr.44/1 i Hegglandsgrend. Ho var tilsett i perioden 1894 til 1936. Om henne veit ein at ho nytta bunad frå Fyresdal, men ho hadde truleg ikkje Telemarkstunet som sitt serlege område. På ei lenke til NF kan ein sjå henne.
Noko tidlegare var ei anna kvinne frå Fyresdal tilsett i oppsynet, det var [[Asgjerd O. Haugen (1861-1937)]] frå [[Haugen Nedre (Fyresdal gnr.44/1)]] i [[Hegglandsgrend]]. Ho var tilsett i perioden 1894 til 1936. Om henne veit ein at ho nytta bunad frå Fyresdal, men ho hadde truleg ikkje Telemarkstunet som sitt serlege område. På ei lenke til NF kan ein sjå henne.
 
'''Tradisjonsformidlar'''
 
* '''Praktisk'''
For Dagne var det viktig å formidle tradisjon og då serleg huslege syslar. Ho demonstrera ivrig korleis ein utførde mellom anna diverse former for vevnad, det vere seg vanleg flatvev, dobbeltvev, oppstadvev eller bandvev i støre, sjølvsagt og spinning og oppsetting av vev.. Dette vart dokumentert på ei rekke foto som er tilgjengeleg på DigitaltMuseum, sjå lenke under.
Dagne tok og for seg alt omkring det å bake flatbrød (flatbrau), dette vart og dokumentert og er tilgjengeleg på nett på liknande måte.( For å nytte eit bilete av dette skal NF som rimeleg er ha solid betaling.)


* '''Skriftleg'''
==Tradisjonsformidlar==
{{thumb|Dagne Tveiten. Oppsynsdame Norsk Folkemuseum. Hovestua.jpg|Dagne Tveiten som oppsynsdame i Hovestua på Norsk Folkemuseum.| [[Mittet]].}}
====Praktisk====
For Dagne var det viktig å formidle tradisjon og då serleg huslege syslar. Ho demonstrera ivrig korleis ein utførde mellom anna diverse former for vevnad, det vere seg vanleg flatvev, dobbeltvev, oppstadvev eller bandvev i støre, sjølvsagt og spinning og oppsetting av vev. Dette vart dokumentert på ei rekke foto som er tilgjengeleg på [[Digitalt Museum]] (sjå lenke under).
Dagne tok og for seg alt omkring det å bake flatbrød (flatbrau), dette vart og dokumentert og er tilgjengeleg på nett på liknande måte. (For å nytte eit bilete av dette skal NF som rimeleg er ha solid betaling.)


====Skriftleg====
Her var ho og ein ivrig tradisjonsformidlar, men utan tilgang til NF veit vi lite om det. I ein avisartikkel frå 30. juni 1990, usikkert i kven av fylkesavisene i Telemark, stod denne artikkelen der ho nok har kunnskapen sin frå hennar barndom på Tveiten i Hauggrend:  
Her var ho og ein ivrig tradisjonsformidlar, men utan tilgang til NF veit vi lite om det. I ein avisartikkel frå 30. juni 1990, usikkert i kven av fylkesavisene i Telemark, stod denne artikkelen der ho nok har kunnskapen sin frå hennar barndom på Tveiten i Hauggrend:  


«''Neppebrau var nistemat.''
{{sitat|Neppebrau var nistemat.
Til sumarsmaten trong ein «Neppebraud», kneppeflatbrød, fortel Dagne Tveiten frå Fyresdal i ein artikkel ho skreiv i 1961 om «Flatbrødbaking på ein Telemarksgard» fram til 1920-åra. Det var uråd å frakte flatbrødleiven med seg til seters utan at det vart soll av leiven, stor og tunn som han er, skriv ho.
Til sumarsmaten trong ein «Neppebraud», kneppeflatbrød, fortel Dagne Tveiten frå Fyresdal i ein artikkel ho skreiv i 1961 om «Flatbrødbaking på ein Telemarksgard» fram til 1920-åra. Det var uråd å frakte flatbrødleiven med seg til seters utan at det vart soll av leiven, stor og tunn som han er, skriv ho.
«Neppebraudet vart ikkje steikt så sterkt. Ein tok leiven medan han var mjuk, bretta han fort inn frå 4 kantar og la han saman om lag som ei lommebok. Så gjekk det fint å bere det i ein sekk på ryggen og surra fast til ein bakmeis.
«Neppebraudet vart ikkje steikt så sterkt. Ein tok leiven medan han var mjuk, bretta han fort inn frå 4 kantar og la han saman om lag som ei lommebok. Så gjekk det fint å bere det i ein sekk på ryggen og surra fast til ein bakmeis.
Me brukte ikkje poteter på setra, fortel Dagne Tveiten. Ein bløytte leiven i vatn, ein halv leiv til manns, så laga me bite og duppa han i sausen eller feitet. Fleskebiten eller fisken hadde me på ein tunn braudmole, og så åt ein opp alt. Det var lettvint og greitt og ingen oppvask.
Me brukte ikkje poteter på setra, fortel Dagne Tveiten. Ein bløytte leiven i vatn, ein halv leiv til manns, så laga me bite og duppa han i sausen eller feitet. Fleskebiten eller fisken hadde me på ein tunn braudmole, og så åt ein opp alt. Det var lettvint og greitt og ingen oppvask.
Det gjekk ei herme etter ein mann i bygda (Fyresdal) som måtte til doktar for magen, og doktaren sa: «Du må ete bare flatbrød».  
Det gjekk ei herme etter ein mann i bygda (Fyresdal) som måtte til doktar for magen, og doktaren sa: «Du må ete bare flatbrød».  
«Må eg så ikkje eta nept», seier herma, «han skulle på heii og slå, og lura på korleis han skulle greie seg då!»»
«Må eg så ikkje eta nept», seier herma, «han skulle på heii og slå, og lura på korleis han skulle greie seg då!»}}
Lyden k i ord som kneppe vart borte i dialekten i Vest-Telemark og Setesdal. Å neppe vart nytta både om å brette og å kneppe. Åsta Østmoe Kostveit skriv at  leiven vart steikt litt til etter at den var bretta slik at den ikkje skulle mygle.


'''Epilog'''
Lyden "k" i ord som "kneppe" vart borte i dialekten i Vest-Telemark og [[Setesdal]]. "Å neppe" vart nytta både om å brette og å kneppe. [[Åsta Østmoe Kostveit]] skriv at  leiven vart steikt litt til etter at den var bretta slik at den ikkje skulle mygle.


Dagne Tveiten er gravlagd på Østre Aker kyrkjegard i Oslo.
==Epilog==
Dagne Tveiten er gravlagd på [[Østre Aker kirkegård|Østre Aker kyrkjegard]] i Oslo.


'''Biletgalleri'''
==Biletgalleri==


<gallery>
<gallery>
Tveiten 1961.jpeg|Tveiten i Hauggrend 1961 der Dagne vaks opp.
Tveiten 1961.jpeg|Tveiten i Hauggrend 1961 der Dagne vaks opp.
Dagne Tveiten. Oppsynsdame Norsk Folkemuseum. Hovestua.jpg|Dagne Tveiten som oppsynsdame Norsk Folkemuseum
Dagne Tveiten. Oppsynsdame Norsk Folkemuseum.jpg| Dagne Tveiten
Gravminne Dagne Tveiten. Østre Aker Kyrkjegard, Oslo.jpg|Gravminne Dagne Tveiten på Østre Aker kyrkjegard i Oslo
Gravminne Dagne Tveiten. Østre Aker Kyrkjegard, Oslo.jpg|Gravminne Dagne Tveiten på Østre Aker kyrkjegard i Oslo
</gallery>
</gallery>


'''Eksterne lenker'''
==Eksterne lenker==


* [https://digitaltmuseum.no/search/?aq=owner%3A%22NF%22%20text%3A%22dagne%22%2C%22tveiten%22&o=0&n=80 Lenke til Dagne Tveiten på Norsk Folkemuseum]:
* [https://digitaltmuseum.no/search/?aq=owner%3A%22NF%22%20text%3A%22dagne%22%2C%22tveiten%22&o=0&n=80 Lenke til Dagne Tveiten på Norsk Folkemuseum]:
* [https://digitaltmuseum.no/search/?aq=text%3A%22Asgjerd%22%2C%22Haugen%22&o=0&n=80 Lenke til Asgjerd O. Haugen på Norsk Folkemuseum:]
* [https://digitaltmuseum.no/search/?aq=text%3A%22Asgjerd%22%2C%22Haugen%22&o=0&n=80 Lenke til Asgjerd O. Haugen på Norsk Folkemuseum:]


'''Kjelder og til utdjupande lesnad:'''
==Kjelder og til utdjupande lesnad==
 
* Tveiten, Dagne: "''Flatbrødbaking på ein Telemarksgard''" fram til 1920-åra. Ein artikkel frå 1961,  men denne har i 2017 ikkje lete seg spore opp. (Truleg på Norsk Folkemuseum?)
* Tveiten, Dagne: "''Flatbrødbaking på ein Telemarksgard''" fram til 1920-åra. Ein artikkel frå 1961,  men denne har i 2017 ikkje lete seg spore opp. (Truleg på Norsk Folkemuseum?)
* Østmoe Kostveit, Åsta: ''Ta til takke''. Det Norske Samlaget 2005. s. 39
* Østmoe Kostveit, Åsta: ''Ta til takke''. Det Norske Samlaget 2005. s. 39
Veiledere, Skribenter
2 969

redigeringer