Dalsengen under Spetalen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Linje 14: Linje 14:


{{thumb|Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg|Kartutsnittet viser to plasser ved Dalsengen. Den østligste er Dalsengen og vest for denne, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)|Gudbrandsdalen]]. Spetals-plassene [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)|Monsrud]] og [[Grubebakken under Spetalen|Heia]] ses i nord og  [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)|Aabraaten]] og [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)|Tangen]] i vest. [[Bæreia]] skimtes i sørøst. [[Statens kartverk]] (1887).}}
{{thumb|Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg|Kartutsnittet viser to plasser ved Dalsengen. Den østligste er Dalsengen og vest for denne, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)|Gudbrandsdalen]]. Spetals-plassene [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)|Monsrud]] og [[Grubebakken under Spetalen|Heia]] ses i nord og  [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)|Aabraaten]] og [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)|Tangen]] i vest. [[Bæreia]] skimtes i sørøst. [[Statens kartverk]] (1887).}}
'''Dalsengen'''er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen lå opprinnelig under Spetalen, men denne skogteigen er senere matrikulert under Skyrud med bnr 28/25 Gudbrandsdalen. Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.  
'''Dalsengen'''er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen lå opprinnelig under Spetalen, men denne skogteigen er senere matrikulert under Skyrud med bnr 28/25 Gudbrandsdalen.
 
Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.  


Johannes Olsen (1801 – 1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra [[Steinbråten under Lier|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.
Johannes Olsen (1801 – 1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra [[Steinbråten under Lier|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.
Linje 22: Linje 24:
Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen. Hun døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". Sammen med dem bor to [[Innerst|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. I 1910 bor Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.
Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen. Hun døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". Sammen med dem bor to [[Innerst|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. I 1910 bor Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.


Senere var det bosetting på Dalsengen både i mellomkrigstida da Anton Dalsengen holdt til her, og også til etter krigen 1940 - 45. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. Der plasstunet lå er det i senere tid satt opp ei hytte og tomta matrikulert som 38/49.  
Senere var det bosetting på Dalsengen både i mellomkrigstida da Anton Dalsengen holdt til her, og også til etter krigen 1940 - 45. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. Der plasstunet lå er det i senere tid satt opp ei hytte og tomta matrikulert som 38/49.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Skribenter
20 204

redigeringer